Fantasifull Anderledes Nancy Søt Intelligent =MEG!

Ting som blir annerledes når jeg kommer til Norge:

2010-10-30T17:30:00.006+02:00

* Jeg må huske å bruke bilbelte
* Jeg slipper å følge med på antall øl sjåføren drikker
* Bussen lukker dørene når den kjører
* Jeg trenger ikke lure på om bussen kommer til å velte
* Jeg får antagligvis ikke komplimenter lenger når svetten renner (ikke at det er så varmt i Norge at det skjer uansett forøvrig)
* Jeg har mindre muligheter til å kappsvømme med folk på fylla i de nyeste klærne mine
* Jeg slutter kanskje å fortelle alle jeg møter hvor jeg bor
* Jeg slipper ikke fremmede folk inn i leiligheten min fordi de tilbærer seg å bære for meg (hvem tilbyr seg det i Norge i det hele tatt??)
* Jeg blir ikke med fremmede lenger (her kjente vi jo ingen når vi kom så får at vi skal få opplevd noe må vi jo d:-)
* Jeg kommer til å begynne merke nedrykk i lommeboken når jeg kjøper alkohol
* Jeg slutter kanskje spise alle måltider ute (har hvertfall ikke rd til det lenger)
* Jeg må slutte å kjøpe alt jeg vil ha
* Jeg må vaske klærne mine selv
* Jeg kan begynne å vaske oppvasken og hender i varmt vann
* Jeg kan disponere sin egen tid uavhengig av andre
* Jeg må bytte ut alle de fine sommerkjolene mine med den blå kjeledressen min
* Jeg ser (forhåpentligvis) merker som Freia, Tine og Norwegia
* Jeg kommer til å merke forskjell på helger og ukedager
* Jeg kan ringe mamma og pappa når jeg ønsker
* Jeg kan handle uten miming og ordbok (dersom jeg har mere penger igjen altså)
* Jeg må bytte ut stranda med akebakken
* Jeg må sole meg til during og susing fra motor i steden for lyden av bølger som slår
* Jeg må begynne å følge med på klokken igjen
* Jeg må være klar i rett tid
* Jeg må ordne hår og negler selv
* Alle ikke lenger vet hvem jeg er
* Jeg må betale mer enn 3 kr på bussen
* Jeg kan ikke lenger ta taxi for å kjøpe is
* Jeg må stå opp når jeg pleier å legge meg

Dagen derpå.

2010-10-27T23:27:00.002+02:00

I går kveld gikk vi ut til slutt. Det gikk helt fint, men det var rart hvor ubehagelig det var hver gang det kom en bil. Dumme, naive meg fant ut jeg skulle følge de andre to jentene (som bor en halvtime fra oss) til bussen, og klarte dermed å sette både Nat og meg i en situasjon der vi endte opp begge to med å gå alene hjem. Genialt.. Merket med engang det var for sent at det var et helt feil valg. Hver gang det kom en bil eller en person satte hjertet seg fast i halsen, og etter som hva jeg forsto av Natalie da jeg kom inn hadde hun følte det omtrendt på samme måte..

I dag gikk vi en tur i byen her. Vi er så matlei og trengte noe frokost. Det var rart å gå rundt i byen her etter i går, men tror vi hadde godt av å se at verden fortsatt fungerte. Alt blodet var vasket vekk, og alt virket normalt. Vi gikk også på stranda igjen noe jeg hadde grudd meg litt til. Men det gikk faktisk helt fint:-)

Det var rart å se hvor nær vi faktisk hadde vært. Nærmeste beachresturant til venstre for oss lå toppen 30 meter (antagligvis ikke så mye en gang) unna oss. Det var der noen av mennene fra i går hadde vært innom, antagligvis mens vi var på stranda. En annen ting vi oppdaget var at om vi hadde sett til høyre da vi krysset veien eller reist oss opp på stranden og sett den retningen hadde vi mest sannsynlig sett drapet, eller hvertfall liket:-s Utrolig rart å tenke på i dag at ingen av oss har kastet et blikk til høyre. Vi visste at det var derfra skuddene kom, og man skulle tro man av frykt hadde sett den retningen. Hvertfall før vi gikk over veien for å se at alt var trygt. Men i stedet går det opp for meg i dag at vi kun har sett til venstre eller rett frem. Utrolig rart hvordan hjernen fungerer i en slik situasjon...

Legger ved noen linker til en avisartikkel med bilder fra hva som hendte. Det meste stemmer med hva vi opplevde men hvor mange som faktisk døde er jeg litt i tvil om.
El pescador på bildet er den beachresturanten som var nær oss på stranda. Utenfor den ut mot veien ble han ene drept. Dersom dere vil leste artikkelen men ikke forstår spansk så kopier teksten, trykk på nederste linken og lim den inn der så får dere den oversatt såpass at dere forstår noe. Trykker du på første linken kommer altså artikkelen og masse bilder nederst på siden.

http://www.noticiaspv.com/archivo/107904
http://translate.google.com/#

Enjoy..

Vel, en liten updates..

2010-10-27T01:41:00.002+02:00

Hei hei.

Er en stund siden jeg har skrevet nå, men det betyr ikke at det ikke har skjed noe...

Imellomtiden har halve gruppen hatt besøk av kjærstene sine, vi har hatt en suksess dag på barnehjemmet der vi lagde pizza, lagde ballongdyr og hadde fiskedam, og vi har gjort aktiviteter som canipy.

Pizzadagen på barnehjemmet ble en suksse uten like... Barna fikk lagde sin egen pizza (har de noen gang gjort det før?) og jeg lærte de å lage ballongdyr. De var sååå stolte når de fikk det til. Stemningen på barnehjemmet var helt unik. Det er første gang jeg virkelig har følt det kunne vært i Norge. De var såå glade, og fulle av energi. Selv de tøffe store guttene tørte nærme seg oss, og kvelden var i grunn perfekt. Jeg tror de syns det var stas at kjærstene til jentene var med. Dere gjorde en fantastisk jobb gutter!!! Alle sammen! Noen løpte rundt å lekte med dem (dog de så litt skremt ut), andre danset med de (men var redd for dansens gang så de tok føringen enda de i utgangspunktet ikke likte å danse) mens andre gikk rundt og hjalp til med alt, og på grunn av samme engasjement som de andre, men med språket som en fordel itilleg klarte å knytte et spesielt bånd til flere av barna. På en kveld... Det er godt gjort boys! SÅ rart hvordan en helt enkel kveld som dette kan ha blitt så betydningsfull.. Igjen tusen takk sponsorer! Dette var virkelig hyggelig... SPennende å se hvor mye det betyr for et barn å få gjøre ting selv. Selv de ansatte blomstret denne dagen.. (jeg vet ikke om det har noe med kommentaren til JP, som sa at hun ene var såå pen når hun smilte og at det burde hun gjøre oftere), men hun smilte i hvertfall. MYE:-D og det har hun gjort siden. Selv hun har sluppet oss mye mer inn:-) Hun var så ivrig med ballongpumpa at selv barna hadde problemer med å slippe til. Utrolig koslig å se de voksne engasjere seg i en aktivitet for barna på den måten. Det er vel en av tingene vi har savnet. Denne kvelden tror jeg forandret mye..! Ikke bare for dem, men likemye vårt syn på dem!!!

ELlers har vi ofret livet vårt på canipy. Trodde vi selv da.. Vi hang i sånne tråer mellom fjellvegger. Det var ganke skummelt. Jeg begymte nesten å grine allerede i bussen på vei opp i fjellene fordi veiene var så dårlig og jeg var redd bussen skulle tippe. Da vi kom opp turde jeg ikke se ned fordi jeg har så høydeskrekk så jeg bare satt på meg selene og kastet meg utfor. Det var så fantastisk!! Det ble bare bedre og bedre, og siste løype turde jeg ta opp ned sammen med han ene som jobbet der...!!:-D Det var bare heeelt fantastisk! Tror faktisk jeg kan påstå at det er noe av det beste jeg har opplevd:-D Og ølen jeg drakk da jeg kom i land er DEFINITIVT verdens beste øl...!!!

Veel, nå burde jeg skrevet oppgave, men jeg har fått streng beskjed av Natalie som jeg bor med om at det burde jeg la være. Det blir så slitsomt for de som retter mener hun siden jeg strever sånn med engelsken. Ikke rart etter noen øl, men jeg tror ikke det er ølen som gjør det verst. Dette har vært en helt merkelig dag. Jeg har aldri vært så redd i mitt hele liv som i dag, så all ølen er velfortjent og det jeg har fått beskjed om å gjøre.

Det hele startet da Natalie og jeg lå på stranda rett nedenfor leiligheten vår og solte oss. (Hjemme i Norge hadde jeg noen venner som skremte livskitten av meg med å fortelle meg hvor ille det var dit jeg skulle flytte i Norge. Da jeg flyttet dit sa de at det ikke var så ille der, men da var jeg allerede skremt og lå flere netter å ikke fikk sove fordi jedg ventet å høre pistolskudd osv. Da jeg kom hit var jeg fremdeles litt skremt, men har lært meg at det aldri skjer og at det bare er meg som er paranoid.) SÅ da vi plutselig hørte to maskingeværskudd rett etterhverandre (rart hvordan man bare vet hva noe er enda man aldri har hørt det før), hoppet vi opp fra strada.Vel, Natalie hoppet. Jeg hadde jo lært meg at sånt ikke skjedde. Stranda var ganske tom, men de få andre som var der løp vettskremt ned mot vannet. Selv resturanteiere og andre som er vant til å være der så livredde ut og søkte dekning bak noen steiner. Vi pakket tingene våre kjapt, mens vi skalv som bare det og kapret den første (og eneste vi så) som snakket engelsk. Han kunne ikke fortelle oss stort mer enn at vi burde holde oss der. VI bodde bare på andre siden av veien, men det virket som det verste skjedde på den veien. Likevel føltes det ikke trygt stå nede med vannet på en strand uten noe å gjemme oss bak med ingen som fortalte oss noe. Derfor dristet vi oss opp til veien der det sto noen menn og pekte til venstre mens de snakket med (vel, hvem de snakket med kan jeg ikke huske) men i etter tid vcet jeg at det gråe bilen med "the bad gays" kjørte den retningen antagligvis rett før vi fant ut at vi skule krysse veien. Gatene var tomme, så vi løpte. SÅ kom det en hvis bil mot oss. Natalie løpte videre, jeg ble redd og stoppet bak en bil som sto parkert. Jeg husker jeg tenkte at jeg ville bøye meg og gjemme meg skikkelig bak den bilen, men igjen slo tankenned i meg at jeg ikke måtte være paranoid. Om jeg bøyde meg eller ikke husker jeg ikke, men jeg husker jeg tenkte det ville se teit ut og at det bare var sånn de gjorde på film. Hvertfall løp jeg etter Nat da bilen var kjørt, da vi kom frem til huset så det ut som grinnen var steng noe den heldigvis ikke var. Den hvite bilen passerte oss gang nr to, og nat snudde seg. Om det var for å se på meg eller hva detvar vet jeg ikek men hun så maskingevær gjennom det åpne vinduet i bilen og ble dritredd, noe jeg såklart også ble da hun sa det. Det var jo bilen som kjørte fordi meg da jeg ville gjemme meg, men kanskje lot vær fordi det kunne se teit ut...

Vi løp opp på rommet vårt og kort tid etter sto huseier og resturanteier i 1 etasje på døren vår og fortalte oss at dette aldri er noe som skjer her men at alt kom til å gå bra om vi holdt oss inne å lukket alle vinduer. Så gikk huseieren vår inn å trakk for alle gardinene våre. Da føler man seg trygg:-s Så sa han vi burde ta en øl, et tips vi begge følgte etterhvert. SÅ fikk vi en telefon av noen som mente alt var trygt. VI gikk inn i stuen og så gjennom gardinsprekkene og rakk akkurat se to store militærbiler kjøre forbi i den lille gaten vår fulle med militærkledde folk med pistoler. Alt var med andre ord ikke så bra likevel?

Jeg dristet ,keg ned i resturanten for å spørre hva som foregikk og jeg fikk vite at en mann fra skyteoppgjøret hadde gjemt seg i et hus bare noen meter til høyre for oss. Jeg fikk være med opp på taket, og derfra så jeg den gråe bilden "the bay gays" hadde kjørt med rett før vi gikk opp fra stranden. Den sto parkert der og ene mannen var inne. Fra taket så jeg masse politifolk, men jeg fikk beskjed ikke stå så nær kanten å måtte trekke meg litt tilbake. Dermed så jeg ikke det damen ved siden av meg så, at mannen stille og rolig ble grepet av politiet og ført til bilen. Jeg så bare at alle politifolkene dro. SÅ utrolig rart at en så stor og skremmende opplevelse bare var over. Det var vanskelig å vite hva vi skulle tro fordi alle sa så mye forskjellig. Hvertfall har det vært et gjengoppgjør i nabobyen, og en bil med en gjeng stakk mens en annen følte etter. "Tilfgeldigvis" kjørte de i hverandre (eller noe) her med oss og de løp ut av bilene. Dermed var de første skuddene vi hørte han ene mannen fra en av gjengene som ble drept utenfor det hotelet som er like med oss (på venstre side av der vi bor og som lå rett bak oss på stranda der vi lå). Så løpte/kjørte de videre til andre siden av der vi bor (var den grå bilen mennene ved veien pekte om. vi krysset mest sannsynlig gaten rett etterpå for vi bor midt mellom de som ble drept. På andre siden av oss tok noen seg inni et hus. Det var rundt der et par til drept,og der han siste jeg/ damen så ble arrestert. Det sies at noen slapp unna men mest sannsynlig er de ikke her lenger.

Det er sikkert ikke noe å være redd for, og de andre sier at det er trygt å gå ut nå. Vi har planer om å gå ut å spise amerikansk taco borte i gaten. Jeg er egentlig ikke så redd lenger, men bildene, lyden av skuddene, bildene av alle de redde menneskene slipper liksom ikke helt. Menmen, det går nok bra tilslutt. Jeg har hvert fall funnet ut at Canipy ikke var så ille likevel. Det var hvertfall ingen ting i forhold til dette...

Ta vare på dere folkens, så skal jeg prøve å ta vare på meg:-)

Love ya!!

Karaokebar!!

2010-10-12T08:10:00.006+02:00

Nå føler jeg at jeg har vært så mye på veldig forskjellige karokebarer at selve begrepet trenger en forklaring. I følge Norske store leksikon er karaoke et japansk ord og betyr "tomt orkester". Videre står det at det kan være musikkanlegg eller jukeboks med innspillinger av populære melodier der sangsolisten mangler, slik at hvem som helst via en microfon kan synge med orkester-akkompagnement. Derrmed vet vi første delen. For dem av dere som aldri har vært på en bar kan jeg opplyse om at en bar (via store norske leksikon) opprinnelig er et bevertningslokale hvor alkoholdrikker etter engelsk og amerikansk skikk skjenkes ved en høy, skranke lignende disk. Når man putter disse to definisjonene sammen skulle man tro at karaokebar er et alkoholdrikkende sted er man kan synge sanger. Men, er det virkelig sånn?

I 2006 da jeg bodde på et 5 stjerners hotell i Kina med folkehøgskolen hadde vi ikke lov å gå ut. Likevel fant jeg og noen andre ut at vi måtte sjekke ut karaokebaren i kjelleren. Da vi hadde mannet oss opp på et par rusbrus (den gangen var vi jo tross alt ganske unge, jeg var jo faktisk ikke fylt 18 engang..:-s) . Vel hvertfall da vi kom ned dit satt det kvinner på rad og rekke, og ja jeg bruker ordet kvinner fordi disse var ganske iforseggjort. Et annet ord jeg kunne brukt om dem ville nok vært protistuerte:-p Med andre ord, som dere som har vært på samme hotell i Kina kanskje har skjønt så var denne karaokebaren altså et bordell...

En av mine første lønninger i Norge fikk jeg etter å ha jobbet deltid i Bergen på et innedørslekeland som het klovneland. (Vel, det skiftet navn til lekeland for å unngå dårlige assosisjoner etter en alvorlig ulykke..) Uansett, denne lønningen brukte jeg på å kjøpe meg en karaokemaskin, som er en utrolig fansy maskin man synger sanger på. Man kan tilogmed forandre toneleie hvis man syns sangen er for lys eller mørk. (Vennene mine kaller den "sydenkaraoke", så i følge dem skulle man tro at i syden er karaokebar et sted de selger alkohol og har slike maskiner man kan synge med.)

Hvertfall i god tro etter en litt annerledes karaoketur i Kina, tenkte jeg å teste ut karaoke her i Mexico. Veel, da vi kom inn på den irske puben på onsdag (som er da det er karaokenight) så var det ikke bare musikk og alkohol, men også utrolig mange skeive folk. Og til alle mine venner som er skeive : "YOU KNOW I LOVE YOU". BUT; det var like vel rart å se så mange skeive (men selcfølgelig utrooolig hyggelige mennesker) samlet på samme sted.

Uansett var det karaoke og det var alkohol, så det er klart at kvelden slo ann:-D

I dag var vi der igjen, og siden det ikke er onsdag var det ikke karaokenight, MEN de hadde et utrolig morsomt spill.

Hver gang vi raste måtte vi drikke en shoot .

Men nå må jeg sove for mistenker at jeg skal på shopping i morgen. Hvis ikke skal jeg nok klare å finne på noe annet spennende:-p

Barnehjemmet- En fantastisk dag!!

2010-10-03T01:56:00.004+02:00

Hola!

Tenkte kanskje at noen av dere lurer på hvorfor det står så lite om hva jeg egentlig driver med her. (Og ja, selv om det er lite kommentarer her, hinthint, så vet jeg at det er noen som leser den:-p). Jeg har ikke skrevet så mye om barnehjemmet av den grunn at det er viktig å ta hensyn med barna i forhold til personværn. Men nå skal jeg skrive litt likevel, så får det heller bli litt mer generelt. Jeg har utrolig mange fine bilder av de fantastiske barna, og selv om jeg på noen måter ønsker å legge de ut velger den fornuftige siden i meg likevel å la vær. Mulig jeg er for forsiktig men det er et valg jeg har tatt. Jeg skal prøve å legge ut litt generelle bilder etterhvert.

Da jeg kom hit visste jeg lite om hva jeg gikk til. Jeg trodde vi skulle være på et barnehjem ganske ofte, enda jeg visste at vi også hadde en oppgave å skrive. Det viste seg fort at vi følte at vi ikke lærte så mye av å være på barnehjemmet, og at oppgaveskrivingen og intervju osv kom til å ta mye mer tid enn hvertfall jeg hadde tenkt. Derfor begynte vi å være på barnehjemmet en gang i uken, som regel sammen med en annen. Dermed kom det folk fra gruppen til barnehjemmet 3 ganger i uken. I starten syntes jeg dette hørtes lite ut, men jeg forsto fort hvor slitsomt og mye krefter et tok å være der. På grunn av språkproblemer må man bruke seg selv på en helt annen måte, og samtidig holde en ekstrem konsentrasjon for å prøve å forstå hva de sier. Det er vanskelig nok å snakke og peke for å formidle det man ønsker, men når man skal snakke med jenten på barnehjemmet som er blind og ikke kan peke, da er det vanskelig da.... Dette viser hvor mye vi får gratis ved hjelp av kroppsspråk. Jeg er sikker på at vi betyr noe for de når vi er på barnehjemmet men ofte er det ikke så mange barn og det føles ikke som det er så mye vi får gjort.

De som var der fra Norge i fjor har sagt at barnehjemmet var helt annerledes i fjor. Det var ikke noe ordentlig lekeområdet, og jeg tror de har sagt at selve romløsningene og alt er blitt mye bedre der nå. De i fjor fokuserte på å ordne lekeområdet til dem, noe som ble veldig fint og det kan virke som at mye annet er blitt gjort etter at de var der. Barnehjemmet får noe hjelp fra sosialkontoret her, men det er ikke snakk om mye, så mesteparten av økonomien kommer fra donasjoner. Mye fra Canada blant annet. Siden barna får alt de trenger av mat og klær (riktignok ikke alltid i riktige størrelser osv) har vi sett muligheten til å kunne gi de noe helt annet, nemlig opplevelser... For ikke lenge siden lagde vi pannekaker med/til dem på kvelden og de fikk velge akkurat hva de ville ha på av forskjellig syltetøy, rømme, sukker og sjokolade. Dette likte de så godt at noen tok til og med på alt. Det virker som sjefen på barnehjemmet syns det var hyggelig at vi skjemte dem bort slik, noe som kanskje kan være vanskelig for dem å gjøre både fordi de må jobbe for å få endene til å møtes, og kanskje også fordi det er vanskeligere for dem å gjøre sånne ting uten at rutinene deres sklir ut? Når vi kommer utenifra føler jeg at vi kan velge å la de drikke til maten når vi serverer uten at det sklir ut når det er de ansatte på barnehjemmet som lager maten. Hvertfall var barna helt i hundre, og det virket som de storkoste seg.

I dag tok vi med oss de som bor på barnhjemmet hele tiden og noen andre og dro til en zoologisk hage (en del av de andre bor der bare i ukedagene og reiser hjem i helgene). Vi leide to store bilder til transport og tok med oss 11 barn, der en av dem er funksjonshemmed. Sjefen på barnehjemmet ble også med. Mange følgte nysgjerrig med da vi gjørte gjennom nærmeste by, og det kunne virke som de ikke var vant til å være andre steder enn i byen de bor. For alt vi vet kan det være noen av dem aldri har vært utenfor... Hvertfall var de spendte og glade hele veien. Da vi kom til zooen delte vi de inn slik at alle i gruppen tok annsvar for to barn hver. Noen ganger fungerte kanskje ikke deligen helt, dersom et barn hele tiden løp og en kanskje ville gå en helt anne nvei. Jeg må legge til at det å ikke beherske et språk gir en mye utfordringer. I Norge kan man få barn til å gjøre som du ønsker ved hjelp av det du sier, her måtte man gjerne få det til på andre måter. Selv om man kan noen ord er ikke det nok til å argumentere mot dem slik at de hører. Da gjelder det å være litt lur, slik at de likevel blir med deg. For min del hjalp det veldig å låne bort kamerat mitt, for ville de låne det kunne de ikke løpe fra meg. Det var mange dyr å se på, og jeg tror de fleste syntes det var veldig spennende. Likevel slo tanken meg at norske barn ville ikke vært fornøyd med en slik park. De ville syntes den var alt for liten, og alt for lite å kjøpe.

Vi hadde beregnet å spise mat der så vi hadde ikke tatt med matpakke. På internett sto det hva det kostet for mat og det så overkommelig ut. Men da vi kom dit var resturanten stengt frem til april eller noe.. Og det er jo litt lenge å vente med 11 sultne barn. Heldigvis fikk vi sjåførene til å stoppe på macdonalds på veien tilbake, noe barna syntes var utrolig stas. Itilegg til å spise krabbet vi rundt i sånne store lekeapperattunnellsaker, og de som kjenner meg kan jo tenke seg hvor jeg brukte tiden min:-p Det må være rart for dem, for selv om de har voksne rundt seg på barnehjemmet som er glad i dem og gir dem omsorg så leker ikke de voksne med dem her på samme måte som mange ville gjort i Norge. Jeg tror ikke man ser på den biten som like viktig.

VI hadde selvfølgelig noen utfordringer også men ellers ville det jo vært kjedelig. Eller...?
1. Ene jenten ble bilsyk og kastet opp over Natalie
2. Ene gutten bæsjet på seg så det rant bæsj ned på gulvet og utover hele beina enda han hadde en gigantisk bleie på seg under. Tror det var en del andre bleieskift som pågikk samtidig. (Men hei.. hva kan man vente når man forer de med fastfood?)
3. Veel, kan egentlig ikke komme på mer. Var jo en utfordring at det ikke var mat på zooen, men det ble aldri et problem for alt løste seg.
4. Kanskje det var en utfordring for sjåførene av de utrolig fine bilene (med aircondition og alt) at den ene bilen ble spydd ned, og den andre bæsjet ned? (Spendt på om vi får leie dem igjen..:-p)

MEN uansett utfordringer eller ikke.. Det var så utrolig verdt det! Barna lyste opp, og virkelig koste seg og sjefen for barnehjemmet virket utrolig rørt og glemte oss hardt før vi dro. Men uansett, det jeg tror jeg vil huske best er kommentarene til barna. Jeg vil plukke ut tre her.
1. En liten jente ropte på Janne da vi var på mcdonalds og hvisket til henne: "Dette har vært en fin dag."
2. En gutt vi vet ikke går på skole fordi han mangler de riktige papirene og dermed er mye inne på barnehjemmet sa at dette var den beste dagen i livet hans. (Eller en av dem hvertfall..)
3. Den mest rørende av de alle. Kanskje fordi dette var den eneste av disse tre jeg hørte selv og jeg hørte engasjementet i stemmen hennes da hun sa: "Dette er som en drøm. Først ZOOLOGISK HAGE og så MCDONALDS!"

Utrolig fint å se at vi klarte å gjøre noe som virkelig betydde noe for dem. Kanskje dette er noe de vil huske senere, og kanskje er vi med å bety noe viktig for noen, enda vi ikke kommer til å kunne være her for dem så lenge fremover. Jeg håper og tror at vi klarer å gi de masse sånne fine opplevelser før vi drar. Jeg dro med innstillingen at jeg ville vise at jeg ville lære noe her, og ikke komme og vise hvordan vi gjør ting i Norge og det syns jeg at jeg på mange måter klarer. Jeg tenkte også at jeg ikke ville komme som den rike nordmannen som hadde penger, men det er sånn de ser på oss uansett og det er faktisk et faktum. Iforhold til de her er jeg en rik nordmann. Og når jeg først er det, og jeg vet at de får sine basis behov dekket ser jeg ingenting feil i at vi kan ta de med på ting de kanskje ikke ville fått være med på ellers.

Jeg vil svært gjerne takke alle dere som har satt inn penger til oss som har vært med på å gjøre dette mulig. Jeg håper dere etter å ha lest dette innser at dere har vært med på å gjøre noe helt spesielt for noen barn på andre siden av verden. Noe som har gledet dem, og som kanskje kan glede dem i lang tid fremover. Hvem vet, kanskje denne gleden kan være en del av noe som gjør at de føler at det er et håp for dem..? Kanskje vi alle faktisk har vært med på å bidra til noe som er større enn hva vi kan tenke oss? Og om vi ikke har det, så har vi i hvertfall gitt 11 barn en fantastisk dag. Tusen takk! Skulle noen av dere ønske å sette inn mer, enten dere har gjort det før eller ikke kan dere sette det inn på 1201.05.21325 Alle monner drar:-) Om dere ikke ønsker det så har dere allerede bidratt med å lese dette og fått et innblikk i hvordan noen andre mennesker som har en annen livssituasjon enn oss selv har det. Hvem vet, kanskje det er med på å gi dere et innblikk dere kan bruke til noe senere i livet:-)

Dette har vært en helt fantastisk dag:-) Tusen takk til alle i gruppen, og alle dere andre som har vært med på å gjøre dette mulig!!:-)

Å være gammel kan nok være bra..

2010-10-01T07:06:00.007+02:00

I helgen satt vi oss på bussen på vei til Guadalajara for å tilbringe en langweekend der:-) Det var en 5 timer lang tur, på en ganske ekkel vei:-S Vi så masse ulykker på veien og jeg måtte tilslutt bare blokke ut verden utenfor og rett og slett sove meg gjennom det. Jeg var en liten tur på toalettet, noe jeg hadde sett at flere av de andre jeg kjente hadde vært underveis. Da jeg var ferdig fant jeg ikke ut hvordan jeg skulle trekke ned, og spurte de andre. Det viste seg at ingen av de andre som var der hadde skjønt det heller så dermed var det ikke så mye mer å gjøre enn å bare sitte seg stille og rolig ned igjen å sove videre.

Da vi kom frem kastet vi oss i noen taxier. Stor var gleden da vi kom frem på hotellet og ble møtt av verdens blideste pikkolo, som tok koffertene opp på sånn tralle som man ser på Hotel Cæsar. Skikkelig glamorøst med andre ord, og gratis drops i resepsjonen. Da vi kom inn på rommene var de gigantiske med to store dobbeltsenger på hvert. Jammen bra at vi var 3 som skulle dele. 600 norske kroner for 3 døgn. Det var som en drøm:-D Svømmebasseng ute tilogmed! (Ikke at vi rakk å bruke det da men:-p)

Første dagen oppsøkte vi et gigantisk senter, med innendørs minigolf, scene, donutssted, masse butikker og masse spisesteder. Med andre ord alt jeg digger:-D Her handlet vi litt før vi dro til hotellet ganske så slitne, noen med flere poser enn andre. Dagen etter var det tidlig opp og spasertur til sentrum. Her spiser vi en god frokost.

Dermed så vi på en fin katedral og dro på det lokale markede. Det var fint og stort, men de gadd ikke sette ned prisene til oss og siden dette var et typisk prutested dro vi derfra. Jeg rakk kjøpe meg phoncho først heldigvis. Jeg tenkte kanskje jeg måtte reise hjem i den siden jeg er redd for overvekt, men da jeg kom på at jeg skulle ta fly alene var jeg ikke lenger like overbevist.

Etter dette delte vi oss, noen dro tilbake til senteret mens andre ville utforske sentrum nærmere. Jeg var såklart blant dem:-p Vi var innom en utrolig kul cowboy butikk der jeg prøvde et par knall rosa boots. Det ble ikke dem, men en cowboy hatt måtte jeg såklart ha:-D Så vandret vi litt i butikker og handlet litt før vi satt oss på en sightsingbuss for å se litt av byn. Før vi begynte å kjøre kom det et filmteam og filmet oss og intervjuet Janne om hva hun mente om at de skulle samle alle de pene menneskene for seg på et sted og de stygge på et annet. De ble såklart storsjarmert av Janne og ropte gjentatte ganger at hun skulle ringe dem. Så bli ikke overrasket om dere ser oss på meksikansk tv:-p Her er tvteamet i full action før de kom bort til oss.

Etterpå var det en middag før vi la oss for vi måtte jo være uthvilt til dagen etter. Og det var vi såklart. Hvem er vel ikke uthvilt til en utflukt til Tequila for å lære, ja nettopp hvordan man lager tequila:-D Bussturen til tror jeg er den rareste jeg har vært med på. Vi ble kjørt med en minibuss som skulle ta oss med på selve turen så vi ble som en liten gruppe sammen med dem andre. Man skulle kanskje tro at det er mange som drar på slike turer, og vel kanskje det er det, men hos oss var det alt fra 30 åringer (ikke at de er sååå gamle da,men..) og opp til gaaamle mennesker på sånn besteforeldrealder (ikke bli fornærmet om du leser dette farmor, jeg vet pappa snakket om å printe dette ut til deg, men du er såklart ikke gammel:-)) Hvertfall føltes det som vi var på en pensjonisttur, ikke bare på grunn av alderen men mest på grunn av stemningen. I starten måtte alle fortelle hva de het og hvor de kom fra, så klappet alle de andre. Guiden vår skulle være veldig morsom tror jeg, og kom med masse spøker vi ikke skjønte, men til vårt forsvar var det meste på spansk. Hun snakket ikke så godt engelsk mente hun, og var like stolt hver gang hun hadde klart å si noe til oss.

SÅ kom vi til første stopp der vi var på en tequilla fabrikk som het "Tres Mujeres". Det var veldig morsomt. Her fikk vi være med å hakke opp Tequillaplanten som stod i bakken da vi kom, og vi fikk smake direkte på planten. Det kjentes ut som frukt og var egentlig ganske greit:-p

Tequilla made by Nancy:-D

Så gikk vi inn å fikk se der de lagde det til den tequillaen som er mer kjent for oss. Den vi drikker med andre ord. Endelig kom tiden for prøvesmaking noe som var veldig morsomt:-D Jeg ble veldig overasket over at jo eldre tequillaen var jo verre var den. Ifølge vin er det jo den som er best, men veel det var ikke vi helt enig i. (Det vil si Janne og meg for vi var de eneste som smakte på alle:-p) Underveis kom det masse folk å ville ta bilder med oss, så vi følte oss litt som filmstjerner der vi sto med tequillaen i hånden og sitronen i munnen, og fremmede folk ved siden av oss som smilte til kameraer. Janne and Nancy in action:-)

Etter en liten shopping dro vi videre til selve byen der vi fikk en tur innom en ny fabrikk, nemlig Jose. Dere vet hvem det er folkens for han ser vi mye til hjemme i Norge. På flaskene hvertfall:-D Det var morsomt å se her også men helt forskjellig fra forrige sted. VI fikk ikke være med på noe, og måtte holde oss innenfor gule streker pluss gå med hårnett:-s Men vi fikk hvertfall smaksprøver her også:-D Uten sitron og salt vel og merke. Den ene tequillaen etter den andre, og de smakte bare verre og verre. Og jeg liker egentlig tequilla altså... Så kom vi til en fugl og vi skulle gjette hva den het. Jeg gjettet Jose og ble den heldige vinneren av 2 margarittaer. Da begynte jeg å skjønne at selv om jeg ikke nådde målet mitt på 1 tequillashotter, kunne jeg nå det totalt. (Jeg smakte forresten på alle tequillaene vi fikk smake. Tror det var 7 forskjellige.)

Etter dette tok bussen oss videre til en resturant vi skulle spise på. Jeg bestilte pizza, men den kom ikke før nesten alle de andre hadde spist opp.

Heldigvis fant jeg noe jeg kunne leke med mens jeg ventet...

Da jeg endelig fikk maten var alle de andre i bussgruppa vår, tror til og med de fleste var gått tilbake på bussen. Jeg rakk kaste i meg et par stykker før jeg fikk pakket ned resten og tatt det med meg på bussen. Siste stopp på veien tilbake var et sted der vi fikk smake på forskjellige eggelikører. Jeg smakte en med kaffesmak og den var god den, men likevel måtte jeg innse at å smake på alt ikke kom til å gå lenger. Å smake på masse forskjellige eggelikører er over selv mitt nivå enda jeg i utgangspunktet er veldig glad i søtsaker. Så dro vi hjemover og sov litt før vi tok en kveldstur til byn å så på livet litt.

Dagen etter så vi litt til i byn, og shoppet litt mer før vi satt oss på bussen tilbake til Buscerias, Puerto Vallarta. (Skriver det så detaljert tilfelle noen får lyst til å besøke meg:-P)

Det var en utrolig fin tur, og er det sånn det er å bli gammel så er det bare å glede seg:-D

BÅTTUR

2010-09-22T08:40:00.007+02:00

På søndag dro vi på ny båttur. Dette var en 8 timers lang tur der vi skulle få mat og igjen open bar, men noen hadde tatt sin lærdom. Vi møtte 07.45 ikke så langt fra der vi bor der mannen vi hadde bestilt turen av skulle frakte oss til båten. Vi tenkte han skulle kjøre oss, eller at det var bestilt en buss, men han fulgte oss rett og slett til rutebussen og betalte bilettene for oss der. Da han gikk rundt i bussen og delte ut biletten til hver og en av oss 6 følte jeg meg plutselig som en liten barnehageunge igjen:-p Men ellers var han veldig koslig.

Da vi kom frem til havna fikk vi frokost, som var crossaint og frukt og et glass juice. Vi ble også anbefalt å ha med en del viktig utstyr, som solkrem, myggolje, hatt osv. Jeg hadde det meste, men unntak av hatten og tok derfor den oppfordringen svært seriøst og kjøpte meg så klart en hatt.
Da vi kom på båten fant vi gode plasse på dekk der vi ganske så snart lå i bikini og solte oss. Det var deilig. Etter hvert kom turen til første stopp som var snorkling.

Dette var noe jeg aldri hadde prøvd før men virkelig elsket:-D

Så mange fine fisker, bare rett under oss:-D

Etterpå kunne vi velge mellom å ligge på en strand eller gå til en foss og vi valgte sistnevnte. Da kunne vi igjen velge om vi ville gå, eller ri på hest.

Jeg som aldri har ridd før (med unntak av da jeg var liten og sikkert ble leid rundt i en ring) tenkte at dette var en unik sjanse og grep den. Lite visste jeg om at ingen skulle leie hesten min, og at fossen lå oppover var heller ikke en tanke som slo meg. Det var en liten sti opp, med masse steiner og andre hindre og siden det har regnet en del i det siste var det itillegg masse gjørme. Vel vel, heldigvis så det ut som hestene gikk ganske tett etter hverandre da om ikke annet. Likevel var det skikkelig skummelt, og det var ikke få ganger jeg var sikker på at hesten kom til å gli. Vi måtte passere flere vann der hesten bare gikk uti med meg på ryggen, og da vi gikk på den smale stien tenkte ikke hesten på at han moste beina mine i steinene på siden. Veeel, om dere tror det høres ille ut så har dere rett men dere har ENDA ikke hørt det verste..

Mens hestene foran stoppet opp litt på vei oppover mot fossen fant hesten min ut at den skulle ta en annen vei, og den la i vei ganske så fort nedover denne skråningen fremdeles med meg oppå. Jeg ropte og skrek, både på norsk og englesk og var rimlig sikker på at dette måtte gå galt. Jeg alene som aldri har ridd på en hest i full fart nedover en skråning vekk fra de andre. Heldigvis oppdaget jeg etterhvert at mannen som leide hesten bak kom rolig gående bak meg og jeg begynte å forstå at hesten kanskje tross alt hadde kontroll. Og det visste seg etterhvert at han antagligvis hadde det, men at den bare hadde gjort ting på sin egen måte for vi kom innpå den samme veien som dem andre etterhvert. Etter det var resten av turen piece og cake, hvis du ser bortifra alt adrealinet og at jeg satt å skalv selv lenge etter jeg gikk av.

Ved fossen satt vi å slappet av litt, men egentlig klarte jeg verken det eller å gjøre noe annet før jeg var trygt nede. For jeg hadde jo enda en tur med hesten igjen. Og denne gangen var det nedover...
Veel, jeg tror den litt spesielle utflukten på vei opp hadde knytt litt bånd mellom oss, for nedover begynte jeg å stole på han. Vi snakket sammen på engelsk, norsk, spansk, tysk, fransk og det jeg kunne et par skrytende ord på bare slik at jeg skulle være sikker på at hesten følte vi kunne stole på hverandre. Da hesten min nok en gang etter en stund fant en annen vei var jeg faktisk ikke like redd. Vi snakket rolig sammen hele veien, og på mange måter tror jeg vi er litt like jeg og hesten. Begge har litt behov for litt alenetid. Her varte det faktisk en stund at det bare var oss to og ingen andre i øyesyn. Etter hvert dukket et enslig esel opp, og hvis du trodde det var harmløst og kjedelig å kappkjøre med et esel, så har du nok ikke prøvd. Først red vi forbi eselet (husk at stien er smaaaal), så satt eselet opp farten bak oss og red forbi, så så hesten min en sidevei og satte opp farten inn på den slik at da vi kom inn på samme sti igjen var han først.
Heldigvis var det en hestejente i nærheten som så hvordan dette kunne utvikle seg og tok seg av eselet slik at vi kunne ri videre i litt mer avslappede forhold. Vi klarte det og da vi kom ned hesten og meg, klarte heldigvis hesten og gå til riktig plass og stoppe av seg selv. * Flinke hesten!

I ettertid er jeg glad jeg grep sjansen for jeg tror jeg aldri får sjansen til å ri på en så uforsvarlig måte igjen. (Selv de som hadde ridd en del fra før syntes dette var skummelt.)

Så fikk vi middag på en resturant og dermed bar det tilbake til båten. Nå hadde det imidlertidig begynt å hølregne og lyne og torne, og de som kjenner meg godt vet at jeg har sagt at jeg nekter å ta båt mens det tordner. Men hvilke valgmuligheter har du under slike forhold? Å bli stuck på en liten meksikansk øy alene med skumle hester? Neidu, jeg måtte nok bare følge dem andre. På båten tilbake hadde vi håpet å sole oss, men det gikk ikke yten sol og med masse regn. Istedet satt vi oss under tak og observerte alt det merkelige som foregikk rundt oss:

* Gamle menn fant en stang de likte godt å danse med
* En mann hadde tatt med seg skilpadden sin på tur, så den krøp rundt på gulvet
* Stolene holdt på å tippe
* Folk klarte knapt å gå på grunn av bølgene men likevel både bærte og helte de nedpå av drinker (teguilla sunrisen vi fikk der var ekstremt god)
* Noen dunket i taket for å få vekk litt vann, og dermed kom det en hel haug med sommerfugler:)
* Under dekk danset en haug med gamle menn sexydance, og også de likte godt stengene.
* Stoler som av en eller annen merkelig grunn hang i taket falt ned.
Veeel, på mange måter var det en annerledes båttur enn forventet. Men den var absulutt verdt det:-)

NASJONALDAG....

2010-09-22T07:58:00.005+02:00

På torsdag var det 16 september og nasjonaldag her i Mexico. Vi skulle møte barnehjemmet i sentrum kl 08 på morningen, men dagen før skulle vi på Piratcruise. Det var en båttur, der mat og åpen bar var med i prisen. Vi møtte opp klar og forventningsfulle, noen litt mer synlige enn andre.

På båten fikk vi vår private pirat som skulle varte oss opp, og han plasserte oss på øvre dekk helt bakerst slik at vi ikke så noe av hva som foregikk nede. Dette likte ikke vi og siden vi betalte mye penger for dette bestemte vi oss for å gå dit vi ønkset. Noen sa det var greit, andre ble sure. Men det var jo våre penger:-p Første drinken gikk ned, det var en strawberry deckery som smakte ekstremt teqila og ikke var det minste god. (Jeg skjønner hvorfor andre helte den ut for å si det sånn...) Etter hvert som drinkene gled ned, og jeg hadde det morro så de andre mindre og mindre fornøyd ut. Det lille jeg så dem da. (Ps mamma, no worries, de andre sier de så meg hele tiden...)

Hvertfall var det enkelte som storkoste seg og brøt det meste hun hadde satt seg i hodet. Etterhvert visste det seg at alle hadde fått mat untatt oss fordi piraten vår hadde glemt oss, og da var de tom for mat. Dette var noe av grunnen til at de andre ikke var så fornøyd. Vi fikk tskjorter som trøst da vi gikk av, noe jeg selvfølgelig syntes var skikkelig kult, men det dekket desverre ikke de andres sultbehov. Jeg har av mange ulike grunner ikke så mye mer å skrive om piratcruiset, utenom at jeg hadde det veldig morsomt. Klokken 12 sang vi nasjonalsangen og det var koselig. Etter på var det mange som prøvde få oss med ut, men vi valgte dra hjem for vi ville være klare og uthvilte til nasjonaldagen dagen etter.

Klokken 8 dagen etter var vi på torget med barna. På grunn av at det hadde regnet så mye ble paraden vi skulle se på avlyst, så egentlig bare hang vi der. Men borsett fra formen var det jo koselig det. SÅ gikk vi å spise lunsj på resturanten for det var jo tross alt nasjonaldag. Så hvilte vi oss, og gjorde oss etterhvert klar for kvelden. Da dro vi inn til Vallarta, en halvtimes busstur fra oss. Der spiste vi på Hard rock cafe, noe som alltid er stas:-) Vi var blitt varslet om at det kunne bli mye trafikk fordi at klokken 23 sto alle på plassen å ropte viva la mexico, og det skulle være mye liv. Vi syntes det var lite folk i byn, og etterhvert spurte vi kelnerne hvor det skulle skje på kvelden. ALle ble ganske så satt ut da svaret vi fikk var at det ikke skulle skje noen ting i dag fordi det var jo i går. Plutselig gikk det endel ting opp for oss:

* Hvorfor det var så mye mer kø til byn dagen før

* Hvorfor kontaktpersonen vår hadde vært så overasket over valget vårt av dag for sjørøvertur

* Hvorfor Heddas venninne som hadde bodd i Mexico tidligere hadde sagt: "Er det nasjonaldag i dag, åja jeg trodde det var i går"

* Hvorfor husverten vår hadde gitt oss rabatt på et hotell i Vallarta dagen før tilfelle vi ville sove der

* Hvorfor våre andre bekjente/venner fra Mexico tilbrakte torsdagen på kino og ikke var klar til å finne på ting

Veeeel, for å gjøre en lang historie kort feiret enkelte nasjonaldagen ved å gå rundt å være sultne, mens andre vaiet entusiastisk til nasjonalsangen.

Viva la Mexico!

JUNGELTUR -aldri sur (men kanskje litt redd??)

2010-09-15T16:14:00.007+02:00

På søndag hadde vi veldig lyst å gjøre noe sammen, men i et land med mange muligheter der det vanskelig å velge. Likevel ble det ikke fullt så vanskelig når vi fikk et tillbud rett ut av det blå. Natalie og Susann satt i resturanten under der vi bor og spiste og plutselig sto de på døra og sa at vi måtte ta på oss bukser (noe jeg bare har gått i en gang og det var da jeg kom) fordi vi skulle til jungelen. Det visste seg at huseieren vår hadde planer om å dra dit for å plante noen trær og lurte på om vi ville være med. Det er første gang jeg har sett så mange av oss klare å bli ferdig på kun 5 minutter.

Her sitter jeg bak på lasteplanet og spiser frokost. (Holdt på å lage omelett da de andre kom men rakk ikke spise den. Heldigvis hadde jeg en plastkopp jeg kunne putte den i:-p)

Janne, meg og nivøen til huseieren satt sammen der mens de andre satt i bilen. Det var hyggelig hvis man ser bort i fra at han fikk meg til å angre mer og mer på at jeg ble med. Han fortalte om alt fra slanger til jaguarer, men prøvde betrygge oss med at de hadde pakket med gift:-s Der og da begynte det gå opp for meg at vi var blitt med ikke bare en fremmed mann, men 3.. Og ikke bare rundt hjørnet men inn i JUNGELEN...:-s

Da vi hadde kjørt et stykke kom vi ikke lenger og begynte å gå. Noen av oss hjalp til med å bære noe, og jeg følte meg mye tryggere akkurat i dette øyeblikket.

Vi måtte krysse mye elver, og disse mannfolkene gjorde alt de kunne for å gjøre det lettere for oss. De la frem steiner, og rakte frem hendene støtt og stadig for at vi skulle klare å hoppe over. De kuttet også av greiner som var i veien for oss. Jeg tror dette er noe av grunnen til at turen som var spådd til å vare en halvtime inn, tok over 1 og en halv time istedet. De kom seg lett forbi alle hindringene men brukte så mye tid for å gjøre det enklest mulig for oss. Likevel kom det til en punkt der hoppingen ble for slitsomt, og tilslutt gikk jeg bare rett over istedet. Med sko og alt.. Da lo de av meg. Tror ikke de syntes jeg var så spretten. Håndvesken min kommenterte de også, og jeg fikk et inntrykk av at det ikke er så vanlig å ha med seg inn i jungelen.

Her brukte vi tau. Det sto en på hver side å holdt tauet slik at de som gikk over kunne holde seg i det. Jeg sto og holdt for de andre, og da alle var kommet over var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Mennene sa jeg bare skulle gå, så der gikk jeg da med et løst tau i hånden og lurte på om det hadde noen funksjon i det hele tatt:-p

Istarten var jeg veldig redd for å ta på ting, greiner var giftige, det var dyr på det meste, og for å tørke meg i ansiktet brukte jeg innsiden av singleten fordi alt annet var dekket av myggmiddel. Etter langt og lenge ble jeg imidlertidig så sliten at jeg ikke lenger orket være så prippen. Og jeg lever faktisk enda!

På stedet der vi skulle plante trærene var det en litt åpen plass. Disse mennene vi var med ønsket å gjøre denne delen om til en miljøpark (eller noe sånt), med vei opp for eks med atg eller hest. I miljø-parken skulle det bli tilrettelagt med tillbud for både små og store. Husker dessverre ikke konkret hva det var, men det var jo facinerende siden det var langt ute i skogen.

Vi fikk skrive navnene våre på trærene vi planten og når de blir større skal de feste på en metallplate med våre navn på. Så nå må vi jo tilbake til Mexico:-D

Vi møtte ikke så mange dyr. Masse smådyr såklart, Papegøyer, store skumle ville kuer, og igjen alt for mange smådyr... Ellers så vi både limetrær og kaffetrær. Det var fasinerende:-)

Så konklusjonen er: Det lønner seg å bli med fremmede menn.. Spesielt inn i jungelen:-p

Byn i Puerto Vallarta

2010-09-13T02:14:00.006+02:00

I går var jeg flink å lese og organisere litt ting i forhold til oppgaven, så tok jeg meg en velfortjent tur på stranden. Jeg lå på vannet i flere timer på en luftmadrass og det var kjempe deilig....

Så dro jeg med buss til butikken. Alene...

Tiltross for at jeg føler meg veldig selvstendig møtte jeg på flere utfordringer på min vei.

1: Hvor var egentlig busstoppet? (jeg visste jo sånn ca men det er ikke noe merke så du må bare få bussen til å stoppe)

2: Dermed, hvor går jeg av bussen?

3: Hvor går jeg over veien? (Fotgjengerfeltet sies å være der flest blir drept)

4: Hva trykker jeg på for at pengene skal komme ut av minibanken?

5: Hvordan finner du noe som gir volum til håret på spansk?

6: Hvor går jeg av bussen? (de andre sa noe med når bussen kjører opp en bakke eller ned en bakke eller noe. jeg gjorde noe sånt men ikke det helt riktige.)

Ellers gikk handleturen veldig fint:-)

Så dro noen av oss til Puerto Vallarta for å gå ut å spise. Det var så fint der. Skikkelig syden følelse....!!!! Fint her også, men der var det mennesker og butikken og mange forskjellige spisesteder, merket plutselig hvor øde vi egentlig bor:-p

Vi spiste på en italiensk resturant med kjempe god mat:-)

I blant begynte lysene å blinke, det kom morro musikk og

kelnerne tok på seg rare hatter og masjerte mens de slo på gryter.

Så kom de andre og vi gikk vi ut på et salsasted der Eline og Hedda imponerte med litt salsadansing!

Så dro vi til et sted de andre hadde vært før. Plutselig begynte en kelner å gå rundt å blåse i fløyte. Susan betalte henne penger dermed:
ga hun meg to shoots, rufset meg i håret

tok på puppene mine og slo meg på rumpa.

Ikke spørr, jeg skjønte ikke helt hvorfor selv:-p

Vi hadde det veldig morsomt og danset mye, men da vi satt i taxien merket jeg at det var godt å dra hjem igjen. For denne gang..:-p 200 kr brukte jeg for taxi, mat, drikke, buss og alt. Det er ikke dårlig..

Søramerikanere er forresten veldig facinerende. De er så høflige og gjør alt for at du skal trives, men noen ganger kan det føles litt mye ut. Som da den ene dørvakten spurte Eline om hun var fra himmelen, eller han som sa: "anywhere you want, I take you". Hva han mente med det velger jeg å ikke tenke så mye på:-p Nei, vi koste oss mye alle sammen tror jeg.

Og mamma: jeg var veldig flink! Vi ble tilbudt gratis drikke og jeg tok bare imot når det kom direkte fra kelnerne. Noen gutter tilbø oss shoots og vi sa ja, men da vi så at det kom fra en åpen flaske de hadde på bordet sa vi nei. Er du stolt nå?

2010-09-10T01:52:00.006+02:00

!Hola!

Blogginnlegget fra i går var skrevet og klar men på grunn av problemer med nettet i går fikk jeg ikke lagt det ut, så her kommer det.

I dag har vært knallfint vær (sånn som det egentlig er her når det ikke regner), og vi har vært på stranden:-D Jeg har ordnet meg mexicansk simkort, men vet ikke helt om det fungerer eller om det bare er mamma og pappa som har droppet meg:-p Mens jeg ordnet meg simkort gikk jeg glipp av en fremmed mann på stranden som tok bilde av de andre mens de solte seg, og en annen som gikk litt lenger å sto å veeel holdt på med litt andre ting mens han så på dem. Men de andre sier at dette visstnok er ganske vanlig og at jeg sikkert får muligheten til å få det med meg en annen gang. Vil ikke akkurat si at jeg er så overbegeistret for det:-s

Tiltross for så vil jeg si at jeg kanskje ikke alltid er den smarteste kniven i skuffen. Da vi gikk på det lokale markede i sted, bare få minutter unna her vi bor spurte de hvor vi bodde og jeg gav de like godt adressen. Ikke spør hvorfor, for jeg vil påstå at det var et uhell. Begge gangene.... :-s

På vei tilbake gikk vi langs stranden og måtte krysse en ekkel elv:-s Æsj... Kjempe brun og sanden rett og slett bare forsvant under oss der vi gikk.

Her prøver jeg å late som det går greit. Men egentlig syns jeg det er skikkelig ekkelt...

Hedda derimot tar det med stil!

Nå lyner og tordner det:-s

Jeg har hvertfall ikke blitt syk enda:-D Nå må jeg gå for Eline og meg skal lage grønnsaksuppe. Senere skal vi ut å danse salsa:-D

Mine første dager i Mexico:-D

2010-09-09T01:45:00.007+02:00

Hei og hopp:-)

Nå er jeg sliten og har funnet ut at det er på en tide med en oppdatering før det hoper seg opp. Vi gjør jo så mye spennende:-)

I går var min første dag her og det var fantastisk vær. Rett utenfor oss er stranden og den er kjempe stor:-D Der gikk vi å la oss på solsenger på en strandbar, og kjøpte oss en limonade mens vi lå å nøt solen. Jeg vasset litt (ville ikke bade for vannet var så møkkete siden det har regnet så mye) men det var skikkelig varmt!!! Noe helt annet enn hva det noen gang er hjemme i Norge.

Etter på spise vi lunch på nabo strandbaren der vi fikk forett nachos med rare dipting (hvertfall annerledes enn hjemme) og antagligvis ble lurt prismessig. Jeg bestilte quesedillas som kostet 50 pesos (25 norske ca) men da vi fikk regningen var det dobbelpris fordi vi hadde med kylling. Og Janne betalte 70 pesos for en guacamole, noe som er dyrere enn et vanlig måltid etter hva jeg har skjønt. Hmm, godt men tror ikke vi går tilbake der mer. Etterpå dro vi på et stort supermarked og handlet mye!!:-)

I dag har jeg vært på barnehjemmet for første gang. Det var skikkelig koslig!! Barna var så søte, og personene som jobbet der lekte ikke så mye med barna men likevel så det ut som barna følte seg godt ivaretatt syns jeg. De voksne tok de opp når de gråt, lagde mat til de og byttet bleier og sånt, ellers så det ikke ut som de hadde så mye kontakt med de men likevel snakket barna mye om dem og noen begynte gråte når en av de voksne gikk. Barna tok godt i mot meg og skravlet som en foss. Det var vanskelig å forstå så mye, men jeg klarte hvertfall gjøre meg forstått innimellom. Vi lekte hermegåsen bl annet, noe jeg er stolt av at Eline og meg klarte å forklare dem ved hjelp av haltende spansk og en haug med bevegelser. Utrolig hvor mye man kan kommunisere ved hjelp av kroppen. Likevell var det utfordrende å løse problemer. For eks når barna kranglet om huskene. I Norge ville man mest sannsynlig sagt til barna at nå var det noen andres tur å huske. Men barn er så sta at det er vanskelig nok på samme språk om du ikke skal prøve på et språk du ikke kan. Så løsningen når barna begynte å grine for ting var å hoppe rundt å vrikke på rumpa mens jeg prøvde å steppe. Det fungerte hver gang:-p

Etter jeg kom hjem gikk jeg rett i dusjen og skrubbet meg. I løp av 4 timer på barnehjemmet hadde Eline og meg skiftet bæsjebleie på samme jente 5-6 ganger. Hun hadde mest sannsynlig diare, så jeg krysser fingrene for at vi klarer å unngå å bli smittet. Noe som må være ekstra vanskelig siden det ikke er såpe til å vaske hendene med der. Hvertfall ikke som jeg har funnet. Så hadde vi et gruppemøte før vi dro på butikken for å handle inn til i kveld. Vi skal nemlig ha vin og spillkveld:-)

På butikken i dag brukte jeg 700 pesos, som er under 350 kroner. Se alt jeg fikk:

* 5 kg isbiter

* 1 stor brus

* 2 mango

* 5 postkort

* 2 bananer

* 1 pk pølser

* 4 drikkebrikker (har lettet lenge etter noe sånt i Norge)

* 1 rosa parably (er regntid her, varmt men plutselig åpner himmelen seg)

* 1 hvitost

* 1 bacardi 750 ml

* 1 pizza

* 1 pk pomesfrites

* 6 corona

* 2 lime

* 1 pose potetgull

* 1 bademadrass

* 1 suprise til lillebror

* 1 pk batteri

* 3 pk tyggis

* 1 pose peanøtter

IKKE DÅRLIG!!!:-D:-D:-D

Nå skal jeg lage meg noe middag og lese litt slik at jeg blir klar til den store "vinkvelden":-p

FREMME!!!

2010-09-07T20:19:00.004+02:00

I går rundt klokken 12 på kvelden lokal tid kom jeg frem. Altså 7 på morningen i Norge. Da har jeg altså vært på reisefor siden klokka 4 om morningen før, altså 27 timer!!!

På flyet fra Paris fikk alle egen tvskjerm med masse filmer og musikk, men tro det eller ei brukte jeg mesteparten av den 13 timer lange flyturen til å snakke med en mexicansk dame ved siden av meg, og se på kartet på den elektroniske skjermen min. Jeg er litt stolt over den turen for hun damen kunne ikke engelsk så vi måtte ta det på spansk. Men med god hjelp av lommeordboken min og frigjøring fra gramatikkens regler klarte vi kommunisere på et viss.

I Mexico city måtte jeg gjennom immigransjons kontroll. Det var skummelt. Masse vakter, politi, narkotikahunder osv. Med andre ord akkurat som grensevakten som går på tv. Men det gikk på et viss og etter å ha kjøpt meg en stor eventyrbok på spansk kom endelig tiden for den siste flyturen min. Dette visste seg å være det minste flyet jeg noen gang har kjørt med, og jeg fikk ikke engang ta med meg håndbagasjen inn på grunn av mangel på plass:-S Etter å endelig ha overbevist meg selv om at dette kom til å gå bra begynte vi å hoppe og riste og det kjentes ut som flyet plutselog bare falt et par meter. Eneste medisin var å prøve å sove og det klart jeg heldigvis en halvtimes tid før vi var fremme. Jeg må legge til at jeg var litt bekymret for været i Mexico city i og med at det var masse regn og ikke mye varmere enn hjemme, men i Puerto Vallarta var det helt annerledes. Palmer, en kjempe tempratur, og jada noe regn. Jeg ble hentet og satt på en hatt og et flagg som jeg fikk vite har noe med nasjonaldagen som snart skal være her:-D SÅ koslig...!!! Så kjørte vi dit vi skulle bo der de andre ventet med kjempe god mat, og masse informasjon om alt de hadde gjort:-D

De klarte også legge til å veien hit at ene broen mellom byen og her raste sammen for noen dager, slik at det ikke var mulig å komme seg til å fra. Takk heldigvis for at de ikke sa det før jeg kom.

Da jeg hørte om broen så jeg for meg en falleferdig skrøplig bro, men dette er altså broen. Ser du godt etter kan du se at det mangler en del på midten:-s Og under er det krokodiller. På grunn av unormalt mye regn er det mange broer som har rast sammen og blitt stengt så i en periode kunne man ikke komme seg verken den enne eller andre veien.

Mens jeg sto på verandaen utenfor leiligheten i sted kom det plutselig et kjempe smell og litt av "taket/rekkverket" på nabohuset falt ned. Men ellers føler jeg meg trygg:-s:-s:-s

Men nå må jeg gå for nå skal jeg på stranden:-D

Meeexico, snart..

2010-09-06T11:57:00.002+02:00

!Hola!

Lenge siden nå kjære blogg, og kjære dere lesere som en gang følgte med:-p Nå er det en ny start med blanke ark, og bloggen skal bli så bra som den aldri har vært!

Nå sitter jeg i Paris på vei til Mexico der jeg skal være i nesten 3 måneder. Jeg skal som noen av dere vet skrive en prosjektoppgave sammen med 5 fantastiske jenter fra klassen min, og de er allerede i varmen og venter på meg:-D

Ferden startet 04.15 da jeg satt meg i taxien i Oslo. Greit med god tid tenkte jeg, som har får vane å være litt sent ute. Allerede da jeg kom til flytoget var det forsinket så det var jammen lurt. På flyplassen gikk det greit men jeg liker ikke de maskinene når man skal reise så langt. 2 av bilettene mine kom hvertfall ut, og det blir spennende å se hvilken av byene kofferten min kommer i. Ting tar tid på en flyplass og da jeg var kommet gjennom der de ser gjennom håndbagasjen oppdaget jeg at det sto Paris gate closed. oiiida.. Det var selvfølgelig mitt fly som gikk fra andre siden av flyplassen. Mens jeg løp gjennom flyplassen uten å rekke å kjøpe lesestoff eller noe hører jeg navnet mitt bli kalt opp. Greit at jeg noen ganger kan være litt glad i oppmerksomhet, men dette var absulutt ikke en sånn annledning. Heldigvis rakk jeg det og kunne puste lettet ut når jeg satt meg i flysetet. Som sagt rakk jeg ikke kjøpe noe å lese på, så det var litt kjedelig men noe sier meg at det blir verre på flyet herfra til Mexico. (Har ikke skjønt hvor lang tid det tar pågrunn av tidsforskjell osv.) Jaja, da får jeg kanskje lest litt pensum da...

Det er rart at alt foregår på språk jeg ikke forstår. Hvertfall siden de fleste menneskene ser ut som menneskene i Norge, og butikkene som butikkene i Norge. Hadde jeg bare følgt litt mer med i fransktimene på skolen:-s men igjen da er det ikke sikkert at jeg hadde vært her nå da. Litt av grunnen til at jeg først ville til Mexico var jo fordi jeg vil bli bedre på spansk. Og det hadde jeg jo ikke trengt om jeg kunne fransk. (Ikke at det går som det samme da men.. du skjønner..:-p)

Nå har jeg snart ikke mere nett tror jeg. Man må nemlig betale for internett på flyplasser. Er ikke det litt teit? Jaja, godt humør, og masse nerver, men snart er jeg i varmen med 5 supre jenter!:-D

Skal prøve å skrive litt her, og legge ut litt bilder. SÅ savner du meg vet du hvor du finner meg;-)

OsLo!!

2009-07-08T12:38:00.001+02:00

Jeg er i Oslo, uten mye internett for øyeblikket.
Men jeg er jo i OOOOOOsssllooo:-D

Når kommer du hjem lurer noen på. Jeg er hjemme:-D:-D

Eksamensnerver? hvem? jeg? neeeida..

2009-05-05T09:44:00.005+02:00

Først vil jeg bare beklage å si at jeg har ikke lest noen blogger på lenge. Er ikke alltid så flink å kommentere, men er faktisk en del blogger jeg er innom å leser. Men nå er det en stund siden. Hvorfor? Jeg har ikke tid. Jeg har heller ikke ryddet rommet mitt som ser helt bombet ut for tiden. Hvorfor? Jeg har ikke tid. Jeg har heller ikke begynt å ta solarium eller å trene fast. Hvorfor? Jeg har ikke tid. Jeg har eksamen i morgen, og alt dreier seg om den for tiden. Det vet du sikkert hvis du er en av den jeg har mast hull i hodet på om hvor viktig det er, eller en av de heldige jeg har bombandert med spørsmål om fagkoder. Jeg skal til Oslo i høst og har kommet inn på Blindern studenthjem, noe flere jeg kjenner skal! (Kult tenker kanskje du..) Og jaaa.. det er det.. Problemet er bare at jeg må stå på spansken for å få en studieplass. og får jeg ikke det har jeg jo ingen rettigheter til å få bo på et studenthjem:-p Så alt er avhengig av i morgen!

Men dette går bra.. Selv om jeg fremdeles ikke er sikker på om jeg har meldt meg opp i rett fagkode. Skal ringe eksamenskontoret når de åpner å forsikre meg om dette. VIlle jo vært litt dumt om jeg har meldt meg opp i en spansk som er så vanskelig at jeg stryker før jeg går inn døren. Men er det egentlig forskjellig eksamen på de som har hatt fremmedspråk både på ungdomskolen og videregående, enn de som kun har hat det på videregående? Hmm.. Time will show...

Men Nancy, hvis du har så dårlig tid, hvorfor sitter du da her å skriver? Veeel, hmm..ehhh.. Antagligvis fordi jeg venter på at eksamenskontoret skal åpne... 6 minutter igjen.. tikk takk tikk takk... Gleder meg til dette er ferdig. Da skal jeg begynne å lese blogger igjen, rydde, trene,solarium, alt mulig... Etter skriftlig da vel å merke. Meen da skal jeg bli et nytt og bedre menneske:-p :-p

Ang kuer

2009-04-25T20:12:00.002+02:00

I Uruguay er det ca 3 millioner mennesker og ca 9 millioner kuer. Det blir 3 kuer på hver.. Er ikke det ganske mange?

2009-02-06T23:55:00.004+01:00

Regler: Dette er mer vrient enn man tror ved første øyekast. Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Svarene skal være eksisterende. Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger.

1. Hva er navnet ditt: Nancy
2. Ord på fire bokstaver: Natt
3. Guttenavn: Nils
4. Jentenavn: Nina
5. Et yrke: Natteravn, ehh teller det?
6. Farge: Nøttebrun
7. Noe du har på deg: Noen klær
8. Mat: Niste:-p?
9. Noe på badet: Nattkrem
10. Et sted: Nesstun
11. Grunn til å komme for seint: Nakenhet? Ofte lurt å kle på seg og sånn..
12. Noe du roper: NEI!
13. Film tittel: Natulig blond
14. Noe du kan drikke: Nesla iste.
15. En musikkgruppe: Norske gutter
16. Et dyr: Nøtteliten. Han var jo et ekorn etter hva jeg mener å huske:-p
17. Gatenavn: Nordahl Griegs gate
18. Bilmerke: Nissan
19. Sang tittel: "Neverending Story"
20. Et verb: Naturlig

Dette her var ikke så lett. Jeg var flere ganger fristet til å søke ting opp på google,men de eneste gangene jeg har gjort det har vært for å bekrefte Nissan, og ulike band-navneforslag jeg hadde på N:-p Men som Elise skrev (som jeg fant denne greien hos) oppfordrer jeg alle som leser dette til å gjøre det samme i sin blogg. Dere er herved utfordret!

Lykke til!

It`s been a bad day, plese don`t take a picture.

2009-02-03T18:02:00.004+01:00

Hvorfor sto jeg opp i dag?

I dag har vært en fæl dag. Den startet egentig ikke så unormalt, men utviklingen var heldigvis ikke hverdagslig..

Det startet med at jeg neesten forsov meg. Men bare nesten.. Jeg rakk desverre ikke dusje, men fikk sminket meg, kledd meg og det mest nødvendige. Jeg måtte såklart løpe til bussen, men det er jo ikke så unormalt så foreløbig gikk alt greit. Dessverre gikk det feil før jeg forsto det selv. Egentlig snudde flaksen allerede her, selv om jeg ikke forsto det før et par timer senere. Mamma og pappa er nemlig i syden, så jeg og min lillebror er hjemme "alene". Siden han er 11 og jeg 20 betyr det at jeg har mest ansvar, noe som til tider også kan ha sine fordeler. Men ikke om morningene. Klokken halv ti fikk jeg en melding: "Hvorfor har du ikke vekket meg?" Uuuups... Han skulle vært på skolen nå ja. Men "heldigvis" var han syk så han ble hjemme uansett..

Samtidig som denne meldingen ankom holdt jeg på å lede verdens verste svømmetime. Ingen hørte på meg, og det var bare kaos. De klaget og masTe og gråt av ulike årsaker, og vel jeg kan vel tryGt si at lærerlysten begynte å dabbe sterkt av allerede her. At 12 elever kunne gøre så mye ut av seg....:-s Samtidig sto jeg på land i fine, men alt for varme klær og holdt på å svette i hjel. (Jeg hater å svette.. Hvem gjør ikke det?) Siden jeg var så smart at jeg annså det som "lurt" å ødelegge armene mine for noen år siden, går jeg altså ikke med bare armer på jobb. Dermed var det ikke noe alternativ å ta av geneseren min. Som er tjukk, sikkert ull eller noe... Men jeg fikk da kjølt meg litt ned. Svømmetimen ble avsluttet med en elev som tok masse bassengvann i munnen sin, gikk ut av bassenget og spyttet det ut på meg.. Så gikk vi for å ta bussen tilbake, og flaks for oss hadde vi en snill bussjåfør, ellers hadde ikke alle rekket å komme seg tilbake til skolen med den..

Veel, så var det skole igjen. Mens jeg sitter å drøfter lærerkarrieren på pauserommet, og sier at jeg har funnet ut at dette ikke er noe for meg kommer det en annen lærer bort til meg. "Jeg er vekke i morgen, kan du være vikar?" "Jaa", sier jeg. Og det verste er at jeg mener det. Jeg gleder meg til i morgen. Det kan jo tross alt ikke bli verre enn i dag:-p

Så er det SFO. Ting går relativt greit, hvis du ser bort i fra at jeg fant ut at jeg ikke er Supermann. Jeg kan ikke redde verden jeg.. Er ikke første gangen jeg hører det, så jeg bør vel ta et hint:-p

Veel, jeg har lyst å redde verden jeg. Folk burde ha litt større tro på meg:-p Tenk å undervurdere meg sånn... Veel, det endte med at jeg reparete det triste sinnet mitt med å leie en film. Veel, selv det gikk jo ikke helt smertefritt da men. Vi har nemlig prøvd å låne "Hairspray" hvertfall 2 ganger og den har ikke virket noen av gangene. Dette har vi såklart klaget på og blitt lovt å få leie et par filmer gratis. Men selvfølgelig tester de som jobber der filmene, og det viser seg at av en eller annen merkelig grunn er det innstillingene våre det er noe i veien med for filmen virket hos dem. Jeg syns det er rart for det er eneste filmen vi ikke får spilt, men jeg vet de har rett for vi leide den for tredje gang i byn. Og da skjedde det samme:-p Men som den smarte lillebroren jeg har foreslår han å spille den på plaistation. Og det gikk jo selvfølgelig.. Dette må jeg selvfølgelig buse ut med, da mannen i film butikken forteller meg at filmen vi har klaget på et testet og at den virker. Tenk så flaut. Da bad jeg jo om gratis film, for så å innrømme at jeg skjønte det var vi som hadde gjort feil og ikke dem.. Bra gjort Nancy.. Kan du ikke for en gang spille dum? neeida.. si sannheten, og fremstå enda dummere...

Men hvetfall så ble det film. Så dro jeg på mac`en og kjøpte mat på take away og dro hjem og overrasket min syke bror. Så nå har jeg buret meg inne, og venter på en ny dag med nye muligheter..

For å prøve å ikke bare se på dette som en dårlig dag skal jeg prøve å trekke frem noen positive ting:
* Jeg rakk jobben!
* Det er en kjekk badevakt der vi har svømming!
* For første gang gleder jeg meg til å svømme neste svømmetime! (IKKE fordi det er en kjekk badevakt for det gjør det egentlig litt verre. Badehette:-s Men jeg skal jo lissom være positiv nå..) Jeg gleder meg til å svømme for det betyr at jeg ikke skal lede undervisningen den timen, og da kan det ikke bli så kaos som i dag:-p
* Jeg har spist mac donalds mat!
* Jeg har sett en artig film!
* Jeg skal snart se "Da daemene dro". Det MÅÅÅ jo bli morsomt:-D!
* Jeg har en unnskylding til å bare daffe og gjøre akkurat det jeg vil...!

Så vel, ha en fin dag dere!

Søndagsfilosofering..

2009-01-18T16:22:00.002+01:00

Først og fremst må jeg bare beklage at dette blogginnlegget gjerne ligner litt på et par andre jeg har hatt, men dette er typisk søndagsfilosofering. Hvertfall for meg:-p Men legger det nå ut likevel så lar du bare vær å lese det om du er lei av det. Here we go...

Hva er det med oss mennesker som skal ha alt så perfekt hele tiden? Dette har jeg skrevet mye om før, men vi er så dårlige på å være fornøyd med det vi faktisk har. En venninne av meg er i Thailand. I fjor dro hun på folkehøgskole. Hun jakter på det gode liv, men finner man det av å dra så langt vekk? I starten hadde hun litt hjemlengsel, men hun er der enda og jeg tror det går bedre nå. Jeg lurte mye på om det var så lurt å reise så langt, men nå forstår jeg at hun slett ikke er så dum.. (Ikke at jeg har trodd det heller, men..) Men man må lete litt for å finne det man vil ha. Og en ting skal hun hvertfall ha.. Hun gir ikke opp.. Selv om det er vanskelig, og kanskje ikke slik hun hadde tenkt seg. Men hun fortsetter å prøve, og hvem vet? Om et halvt år finner hun kanskje ut at dette var det beste året i hennes liv..

Men der kommer vi tilbake til det problemet igjen. Hvorfor kan vi ikke se sånt med engang? Det er sjelden vi gjør det. Skal vi kjøpe klær er det ikke sånn at alt vi prøver ser fint ut. Men hva gjør vi da? Legger vi fra oss klærene og prøver noe annet? Noen ganger er det best. Men hvis man for eks ikke er vant til å gå med kjoler, er ikke dette den rette taktikken. Da vil jo ingen kjoler se perfekte ut med en gang. Til slutt må man gjerne kjøpe en kjole og gå med den et par ganger før vi finner ut om den kan funke eller ikke. Jeg var sånn før. Likte ikke pynte meg, og ingen kjoler var fine på meg. Til slutt måtte jeg bare kjøpe noen. De første gangene jeg gikk med dem følte jeg meg dum. Men merkelig nok kom det en dag der jeg plutselig fant ut at: “heei, kjoler er gøy.” Og jeg begynte å like kjolene jeg hadde kjøpt.

Nå begynner jeg virkelig å lure på hva som er poenget med dette blogginnlegget…:-p Kanskje at det er dumt at vi ikke forstår alt med en gang. Men tenk så kjedelig det hadde vært da.. Men samtidig må man ikke gi opp. Folkehøgskoleåret mitt var ikke så bra i starten, men når jeg ser tilbake på det vet jeg at det var et av de beste årene i mitt liv. Det er dumt vi alltid må være så klok først etterpå, men jeg er hvertfall glad jeg tok sjansen.

Lurer på hva jeg skal gjøre til høsten. Vil søke teaterhøgskolen og skuespillerlinja på Niss. Ellers blir det vel allmenlærer. Hvertfall det som er planen. Men innimellom blir jeg så usikker. Har liksom lyst å gjøre noe gøy for engangskyld. Ikke at det ikke er gøy å jobbe der jeg jobber i år. Digger det. Men vil ha det mer sosialt gøy. Jeg føler liksom jeg mangler noe der.

Uansett hvor gøy jeg har det på jobben, klarer jeg ikke helt miste den ensomhetsfølelsen. Men samtidig har jeg jo gode venner her også. Så kanskje den følelsen ikke er noe som kan forsvinne. Kanskje det er en slags vanlig følelse, akkurat som sultenhetsfølelse og trøtthetsfølelse. Kanskje jeg bare har tolket den feil:-p Håper i grunn ikke det, men det er en skummel tanke.. Men om noen har noen tips til hva de syns jeg bør gjøre neste år taes alt sånt i mot med takk:-) Kanskje jeg skal dra på guidekurs til Spania, eller et eller annet sånt i stedet..?

Hjemme bra, men borte best:-p

2009-01-18T03:21:00.010+01:00

Jeg har lenge tenkt på å skrive et innlegg om dette, men siden jeg som regel er så opptatt eller daff benytter jeg sjansen når jeg likevel ikke får sove...

Har dere noen gang merket at dere virkelig ikke forstår dere på enkelte mennesker? Det har vel de fleste. Jeg skal ærlig innrømme at det er få mennesker jeg forstår meg på, men det har i grunn lite med saken å gjøre...

Dette som jeg skal skrive om nå er noe jeg irriterrer meg over ganske ofte. Som de fleste har fått med seg har vi hytte i Oslofjorden.

Den ligger 10 min utenfor selveste bykjernen. Altså i den store, skumle byen, slik noen ser på den. Det er jo ingen hemmelighet at ikke alle mennesker kan like hverandre, men ute på øya sier i det minste folk hei til hverandre. Kanskje kommer det et smil også tilogmed. Når vi skal inn til byn må vi ta ferge, og når den kommer er det sjelden folk går inn på fergen før folk har kommet av. Det skjer så og si aldri. Folk står heller ikke rett foran fergen og hindrer folk i å gå av. Både store og små trekker seg til siden og går på når det er deres tur. Dette er vel bare anminnelig folkeskikk har jeg alltid tenkt.

Men på bussen hjemme blir jeg like overrasket hver gang jeg ser folk som tydeligvis ikke har hatt den samme oppdragelsen. De stormer inn på bussen så fort de har anledning. Spesielt overasket blir jeg om morgningene. Jeg er trøtt, og bråvåkner plutselig når jeg har stilt meg fint til side for å slippe folk ut, og det som i stedet skjer er at de som kommer bak meg dytter meg vekk slik at de kan komme inn. God morgen til deg også, tenker jeg da.. Men et litt sarkastisk tonefall inni meg.

Veldig mange ting er i grunn mye enklere i Oslo. Folk går mere målbevisst slik at du ikke kræsjer i dem, mens i Bergen er kollisjonsfaren mye større. Jeg savner Oslo. Jeg savner rommet mitt. Jeg savner sengen min. (Tenk å ha bedre seng på hytten enn hjemme:-p) Jeg savner vennene mine. Jeg savner naboene mine (som i grunn nå er dobbelt nevnt i og med at de også går under kategorien venner..:-p)

Jeg savner livet på Karl Johan. Jeg savner selvtilliten jeg pleier å ha når jeg er der...Merkelig det der..:-p

Trives jo såklart i Bergen også, men det er så mye styr. Ting blir alltid så innviklet her:-p Kanskje fordi det er vått og kaldt ute, kanskje fordi jeg har mye mer forpliktelser med jobb og skole enn jeg pleier å ha der. Men kan jo ikke stemme helt det heller, for har jo jobbet masse mange av sommerene også.. På en eller annen måte har jeg lettere for å føle meg ensom her. Det har vel gjerne noe med at i Oslo kan jeg bare se ut av vinduet så ser jeg folk som jeg vet liker meg og synes jeg er en topp jente. En gang da jeg var liten å skulle på karneval ble det nesten dugnadsprosjekt blant naboene for å hjelpe meg å lage kostyme. Noen skaffet sko, noen stoff, noen sydde, noen limte paljetter og noen stilte til og med som body guard:-p

I Bergen må jeg liksom lete litt lenger. Jeg klarer jo det når jeg først går ut, men er så mye enklere å bare kunne gå til vinduet:-p (eller verandaen som vist på bildet under:-p)

Men nå har jeg jo hoppet helt vekk fra temaet. Temaet skulle jo være dette med de busspasasjerene:-p Jaja, da ble det at hjemme er bra, men borte best i stedet da:-p

For at dere skal få et visst inntrykk og kanskje være på nippet til å forstå skal jeg lime inn et sitat fra Baard Slagsvold i Tre små kinesere som har laget en sang om Lindøya:

- Hva er så spesielt med Lindøya, blir han spurt om. "Den er veldig nær byen, samtidig er det langt unna. Et hemmelig sted. Og så er det fantastisk pent, sier en forelsket Baard Slagsvold."

"Når sommer`n er over vi reiser mot land og lengter til deg igjen", slutter vår lokale Lindøya sang. Åå, som det stemmer....

TIL ALLE DERE JULEENTUSIASTER, som heller vil være hjemme enn å gå i julebesøk..

2008-12-25T15:32:00.002+01:00

Julen er koslig. Det vet vi jo alle. Men at det kan bli litt mye med god mat 24 timer i døgnet, pynte seg i ulike klær hver dag og si gang på gang: "Ja, jeg har det bra.Blablablablabla. Jada, det er så kjekt med jul atte" vet vi vel alle. Men heldig som jeg er, har jeg fått julens beste julehefte. Her sto blandt annet noen tips til hvordan slippe unna alt dette. Faktisk hele 24 tips, så dette bør holde til en del anledninger:-p

1 JEG VILLE GJERNE HA KOMMET, men det hadde vært usolidarisk mot min gode nabo, som er i sorg, da det viser seg at pappegøyen hans er blitt lesbisk.

2 JEG VAR PÅ VEI UT DØREN, men kom uheldigvis i skade for å træ beltehempen på buksen min inn på dørvrideren, så der står jeg nå.

3 JEG HADDE PLANLAGT Å KOMME, menjeg er altfor trøtt, fordi jeg i hele natt lå og grublet på hvorfor pannekakene aldri er like på begge sider.

4 JEG SKULLE SÅ GJERNE HA VÆRT DER, men selskapet kolliderer med et annet arrangement, gyngehesten til naboens sønn har navnedag.

5 JEG VAR PÅ VEI TIL SELSKAPET, men havnet i Drøbak, fordi jeg uheldigvis hadde satt vinterdekkene på bak/fram.
6 JEG ORKER IKKE Å KOMME grunnet depresjon og uro etter at jeg fikk meg servert en svinekotelett som i minste detalj lignet et kart over Australia.

7 DET VAR MITT INDERLIGE ØNSKE Å delta ved festen, men jeg har desverre ingenting å ha på meg, da de nye dørene på klesskapet mitt bare kan åpnes innover.

8 JEG KAN IKKE KOMME. Jeg har ikke vært meg selv siden min fetter drysset sukkeret på grøten før kanelen.

9 DET ER IKKE MULIG FOR MEG å komme. Jeg har fått så vondt i lommene.

10 JEG KAN SELVSAGT IKKE KOMME NÅ, da min tantes esel har fått brokk.

11 JEG KAN IKKE KOMME, det er helt forferdelig. Jeg skulle spise peanøtter, men forvekslet posen med en pose upoppede popcorn, og så drakk jeg en kopp glohet kaffe, og POPP! tror du ikke jeg satt fast midt i døren da! Snakk om uflaks!

12 DET ER DESVERRE UMULIG FOR MEG å komme akkurat den dagen, av hensyn til hunden min, somer adventist.

13 JEG ER BEKLAGELIGVIS NØDT TIL å holde meg hjemme, da jeg er blitt allergisk mot snø.

14 JEG ER NØDT TIL Å HOLDE MEG HJEMME for å trøste min svigerinne, bilder fra fødselen viser nemlig at sønnen hennes er nudist. Hun tar det fryktelig tungt stakkar.

15 DET VAR IKKE JEG SOM SA JA til å komme, det var svogeren min, som er buktaler. Det var han som ga den skriflige bekreftelsen også. Dumme buktalerkurs!

16 JEG KAN RETT OG SLETT IKKE KOMME, jeg, for jeg har fått et slags ekkoekkoekko i nesenesenesen. Det er helt forferdeligeligelig!

17 JEG GÅR ALDRI NOE STED en primtallsdato. Dermed basta!

18 NEI, DEN DATOEN ER HELT UMULIG for meg. Da markerer vi jo 275-årssjubileet for slaget ved Slemmestad, da ... eh.. slemmingene vant.

19 JEG ORKER IKKE Å GÅ PÅ FEST NÅ. Jeg har grublet meg syk over hvorfor det på død og livmå være makaroni i fiskegratengen.

20 DEN DAGEN MÅ JEG BESØKE min sinnsyke tremenning, han har vært innlagt helt siden han satte seg fore å finne svar på spørsmålet: Vem kan segla for-utan vind?

21 DU TROR VEL IKKE JEG KOMMER når det er billig salg på loff på Moss?

22 NEI, DEN DAGEN ER KINKIG for meg, du, for da er det vår tradisjon å lufte skatollet.

23 JEG KAN IKKE STILLE OPP, desverre, for skyggen min har kilt seg.

24 JEG KAN IKKE KOMME I JULESELSKAP hos dere, fordi pipen har fått en annen låt.

Lykke til, og god jul videre fra meg og nissen!!

(Som faktisk er edru, men for opptatt av pakkene til å være fotogen:-p)

Jeg fant en fint dikt på dikt.no

2008-12-11T23:48:00.002+01:00

Hva er en globus
uten sør og nord
For alt i mellom
gjør det vakkert her
på vår jord

En magnetstav blir det ikke
med bare pluss.
Det har vi lært,
fra vi var små
det gjør ingen stuss.

Ser du bølger ser du egentlig
en topp, en bunn,
Naturen er jo sånn,
ingen synes det er bånn

Alle har vi følelser
fra glad til trist
En bok har mange sider,
en er først og en er sist

Så hva gjør deg unormal og rar
Selv om du kalles bipolar?

At registeret er utvidet,
gjør det deg gal?

De er verre stilt
som lever livet som en rett linjal.

Nancy har dårlig humor. Haha:-p

2008-12-11T23:41:00.001+01:00

Telefonsvarer på et psykiatrisk sykehus-
Hallo og velkommen til Mentalhelse Hotline...
Hvis du har tvangsnevroser, trykk 1 om igjen og om igjen
Hvis du har multippel personlighet trykk 4, 5 og 6
Hvis du er paranoid, vet vi hvem du er og hva du vil.Ikke legg på, slik at vi kan spore samtalen.
Hvis du er psykotisk, trykk 7 og din samtale vil bli overført til moderskipet.
Hvis du er schizofren, lytt nøye, og en liten stemme i hodet ditt vil fortelle deg hvilket tall du skal trykke.
Hvis du er manisk-depressiv, spiller det ingen rolle hvilket tall du trykker. Ingen kommer til å svare likevel.
Hvis du er dyslektisk, trykk 96745289925380177226634291
Hvis du har hukommelsestap, trykk 8 og oppgi ditt navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato, personnummer, og din mors pikenavn.
Hvis du har post-traumatiske stressforstyrrelser, trykk 000 s-a-k-t-e & f-o-r-s-i-k-t-i-g...
Hvis du har bipolar forstyrrelse, legg igjen en beskjed før tonen eller etter tonen

Ros

2008-11-24T22:50:00.002+01:00

Vi hadde et foredrag npå jobben om hvor viktig det er med ros. Dette er sikkert noe alle vet, men det var utrolig greit å få en påmindelse på det. Det sies at man bør ha som tommelfingregel at for hver irretesettelse bør man rose vedkommende 5 ganger. Dette høres gjerne ikke så mye ut, men er dette er barn som man blir nødt å snakke en 5-10 ganger til i løp av en dag så skal man altså rose det 25-50 ganger samme dag. Der begynner det straks å bli litt mer innviklet.. Men det sier litt om hvor viktig det er med ros og komplimanger. Man trenger å høre at man er flink til noe!

Det merker jeg veldig på meg selv også. For eks.på spanskkurset går vi ofte igjenom oppgaver vi har gjort og vi får svare selv. Det gir en god følelse når vi har gjort noe rett:-) Mens hvis vi på mattekurset går gjennom noe vi har gjort er det bestandig læreren som snakker og vi blir sjelden spurt om svaret. Dette har ført til (hvertfall for min del) at jeg har gjort mye mer spansklekser enn mattelekser. Det syns jeg er et bra eksempel for sånn tror jeg det er for de fleste. Vi gjør mere hvis vi føler noen ser det og gjerne sier noe positivt om det.

Så her kommer en liten oppfordring til oss alle som vi gjerne kan tenke på innimellom:

Smil til en venn
Smil til deg selv
Smil også til den
Du ikke kjenner

Gi folk en klem
Og si noe fint
Uansett hvem
Fortjener de slikt

Hjerter som varmes
Kropp som blir lett
Smil som vil frem
Sinn som blir mett

Slik kan det føles når noen er grei
Og har tid til å sende et smil på sin vei
En klem, et klapp og noen rosende ord
Kan kanskje bety mer enn vi tror!

Lovelovelove

2008-11-23T21:18:00.003+01:00

Jeg sitter her å funderer over livets store mysterium og kommer ikke til bunds i dette. Jeg hadde tenkt å sette opp en meningsmåling over hva som skiller det å være forelsket og betatt av noen. Dessverre klarte ikke lage noen svaralternativer så nå håper jeg noen kan hjelpe meg med å svare på dette.

Jeg er jo en som lett kan bli betatt av noen, men ikke alltid like lett (heldigvis?) blir forelsket. Men nå har jeg begynt å lure. Hvor går grensen? Og hvordan vet man om man har følelser for noen? Handler det bare om fysisk tiltrekkning eller har tanker om at man faktisk kan utgjøre et bra par noe å si også?

Og hva gjør man egentlig hvis man blir betatt av noen? Ting er så mye enklere på film, men i virkeligheten er det ikke helt sånn. Man går ikke bare bort og ber folk ut på den samme filmaktige måten. Men å bare vente og håpe kan da ikke være den helt rette måten det heller?

Håper noen ser sitt snitt i å hjelpe meg med noen fornuftige svar:-)

2008-11-15T23:12:00.002+01:00

FARSDAGSPRESANGEN

For 97 dager siden hadde pappaen min bursdag. Da fylte han 55 år. Men han holder seg godt. Da han hadde bursdag ville jeg gi han noe minneverdig og det ble det virkelig. Han fikk et hoppetau (ja, dette var før jeg hadde så mye penger, men det var i det minste kjøpt i sportsbutikk:p). I utgangspunktet var det mamma sin ide, men siden hun hadde så mye til han fikk jeg overtalt henne til å la meg få kjøpe det. Ideelt sett ville pappa holde seg i frisk og fin form og se sprek og ung ut. Folk ville kommentere hvor godt han så ut og han ville smile pent men gi all æren til sin kjære yndlings- (og eneste) datter.

Men slik gikk det ikke helt. Han hadde ikke tatt mange hopp da han hørte noen som kastet en stein. Det vil si, det var det han trodde han hørte. Men i virkeligheten var det foten hans som lagde denne lyden og ikke lenge etter var han på legevakten. Der fikk han foten i bandasje og umidelbart kjøreforbud. Etter det fulgte opperasjon, krykker og en kjempe monster sko som han skulle bruke når han gikk. Men de som kjenner pappa`n min vet godt at han lett kan finne på å ta seg en kjøretur, eller gå over torget med krykkene i bilen. Så nå 97 dager etter på er han ferdig med krykkene og skoen (han bruker det hvertfall ikke). Men det betyr ikke at han er bra. Han halter mer og mer for hver dag og har store problemer med beinet.

Flott Nancy. Bra jobbet. Så fint at du gikk slik inn for æren av denne presangen. Så i morgen skal jeg gjøre opp for meg. Siden pappa var vekkreist forrige søndag skal vi feire farsdagen i morgen. Da har jeg kjøpt arm og legg "treningsvekt" til pappa. (Det høres mye finere og dyrere ut enn hva det egentlig er. ) Itilleg skal han få en fiskekrok slik at han kanskje skjønner at han bør slå seg til ro med litt roligere sporter. (Likevel litt skummelt å tenke på hva denne fiskekroken kan føre til:-s)

Men han bør virkelig sette pris på gaven Hvertfall fiskesluken. Var en ung, kjekk gutt som satt i kassen og jeg la ut om grunnlaget til treningsaken uten at han trakk på smilebåndet. Men han vgar da hyggelig og hjalp meg så da jeg gikk derfra sendte jeg han et stort smilt og følte meg ganske bra. Siden det er helg hadde jeg endelig hatt tid til å kle meg så gikk med de røde fine skoene mine og skinnjakken min og var ganske stilig på håret. Så jeg følte meg ganske kul da jeg gikk derfra.

MEN.... Så kom jeg på fiskeslukideen. Fiskeslukene hadde lagt ved disken og jeg følte meg ikke mye høy i hatten da jeg gikk inn igjen en gang til for å kjøpe det billigste jeg fant. Spesielt ikke siden kunden bak meg skulle kjøpe en sykkel, mens jeg skulle kjøpe en fiskesluk til 15 kr... Han gutten må da virkelig ha trodd jeg falt pladask for han som gikk inn igjen bare for å kjøpe den.. Dermed ble jeg så flau at jeg ikke klarte å snakke ordentlig og fomlet masse for å finne pengene mine. Jess enda bedre Nancy.. U go girl.. Dette var hvertfall det jeg sa til meg selv da jeg stortret ut av butikken og plutselig ikke følte meg så innmari kul lenger..

Vel, men det er sikkert verdt det. I morgen skal jeg gjøre opp for meg, så kanskje pappa blir i stand til å gå ordentlig en gang. Hvem vet.. Kanskje får jeg heder og ære tilslutt likevel...

"Det var så grønt på andre sia"

2008-10-12T03:11:00.000+02:00

Nå er det helg. Det er deilig. Hele 2 dager! Likevel må jeg innrømme at det blir deilig og komme tilbake til jobben. Rart hvordan vi alltid lengter etter noe annet enn hva vi har. På ungdomskolen lengtet jeg til videregående. Da jeg kom på videregående tok jeg pause å dro på folkehøgskole i stedet. Da jeg gjorde ferdig vgs gledet jeg meg til å begynne å jobbe. Og jeg elsker det virkelig. Likevel er det neste år som jeg satser på blir det virkelig store. Nå jobber jeg så mye at jeg nesten aldri har tid og ork til å være sosial. Men jeg skal spare masse penger og neste år skal jeg virkelig kose meg:-D Sier jeg i år… Men hvordan blir det neste år?

I år har flere av vennene mine har reist langt vekk til andre land og alt. Men har de det så bra som de hadde trodd de skulle få? Hvorfor lengter vi hele tiden til noe annet? “Det var så grønt på andre sia” synger Gaute. Sånn er det for meg i flere sammenhenger. Til og med gutteproblemene mine tror jeg kommer inn under denne båsen. Har jeg en sjanse vil jeg ikke ha de, men ser det umulig ut blir jeg fortapt i dem. (Ikke i alle sammen så klart, men gjerne i en eller annen innenfor denne kategorien.)

Jeg ser på meg selv som en åpen og lite dømmende person, men hva skjer hvis det kommer en gutt i sikte? Jo, jeg syns det er spennende i starten men så kommer dømmingen. Alle blir et eller annet sted på veien dømt nedunder. Men hvis det skulle vise seg at jeg ikke har en sjanse uansett, da forandrer jeg gjerne dømmingen min. Kanskje er de ikke så gale likevel, tenker jeg plutselig da. Kanskje er jeg bare er redd. Kanskje er det det som får meg til å bli så kresen. Jeg vet at dette kan høres rart ut siden jeg stadig vekk snakker om kjekke gutter jeg ser/treffer rundt meg, men som tidligere nevnt så går det ikke lange tiden før jeg ombestemmer meg. Men hva er det jeg er redd for? Å bli såret? Det klarer jeg jo uansett, så tror ikke det er det. Jeg antar det har mer med det å bli avhengig av en annen person. Eller kanskje enda mer det at en annen person skal bli avhengig av meg. Jeg hater å såre og skuffe folk og ikke fylle opp forventninger. Kanskje det har noe med det.

“Gresset er grønnere på andre siden” sier ordtaket. Jeg vil alltid ha det jeg ikke har.
Jeg lurer på om det er derfor jeg har klippet meg, shoppet så mye, og er så opptatt av å sminke meg å prøve å se bra ut. For at jeg ikke vil at folk skal se hvor usikker jeg egentlig er.

Vil vi noen gang komme til et punkt der vi virkelig setter pris på og nyter det vi har? Det er så mye fantastisk som skjer. Livet har utrolig mange lyspunkt. Hvorfor har vi da så lett for å fokusere på de små skyene som av og til skygger for solen?

Jeg fant jeg fant

2008-09-01T22:41:00.002+02:00

Jeg hadde en periode i livet der jeg alltid gikk rundt med en liten skriveblokk. Det gjør jeg fortsatt innimellom men av litt andre grunner. Jeg blir lett rastløs og føler ofte at det hadde vært lurt å skrive ned ting. En stor del av grunnen kan nok skyldes min glemskhet. En annen grunn kan være at jeg alltid gjør så masse at hodet mitt er stappfult av alt for mange tanker på en gang. Likevel er det sjelden jeg skriver noe selv om jeg har med meg denne boken. Da jeg gikk på folkehøgskolen likte jeg å skrive litt dikt og i håp om at jeg skal få til noe sånt igjen hender det fremdeles at boken blir med. Her om dagen fant jeg igjen en gammel bok og da jeg åpnet den fant jeg et dikt min storebror skrev da vi var i syden. Jeg husker fremdeles første gangen jeg leste det. Jeg ble stor av forundring over at min bror som ikek bare er min bror men også en gutt (sorry gutter) faktisk så ut til å gjøre et seriøst forsøk på å skrive et dikt. Bare se den skildrende og filosofiske starten:

"Verden er ett galleri
Folk i mange former og farger"

Men når man leser det med hele diktet så ser man at dette slettes ikke er noe imponerende forsøk på å være filosofisk. Rett og slett heller et mer amatørmessig forsøk på å bytte meg mot 10 kameler.

"Verden er ett galleri
Folk i mange former og farger
Men ingen er så rå
som inderen min søster
skal gifte seg med nå!!""

Having the time of my life<3

2008-08-17T22:37:00.012+02:00

Så er sommeren over. Min yndlingstid som jeg sitter og venter på 10 måneder i året går som vanlig mye fortere enn resten av året. Jeg må innrømme at jeg føler meg en smule melankolsk her jeg sitter og venter på at hverdagen skal begynne om ca 11 timer. Det er ikke det at jeg ikke liker å jobbe, for det gjør jeg! Det er heller ikke det at jeg har noe i mot Bergen, for i utgangspunktet har jeg vel egentlig ikke det. Kanskje skyldes det været, men det har vært enkelte solskinnsdager etter jeg kom hjem. Likevel har jeg innimellom holdt meg inne. Før har jeg i det minste kunne trøstet meg med tanken om alle de supre vennene mine som bor her. Men også den tanken begynner å trøste mindre. Ikke fordi vennene mine ikke er like supre, men fordi stadig ferre av dem bor i Bergen. Noen kan jeg jo besøke, mens andre kan jeg ikke engang ringe til. (Eller kan vel det, men tipper at jeg ikke har mye penger igjen etter en telefonsamtale til Thailand.)

Men hva er det jeg egentlig savner med sommeren?

1. VARMEN (Det er så deilig å kunne gå i fine sommerklær og slippe stoe jakker, luer osv.)

2. BELIGGENHETEN (Det er ca en halvtime fra hytten og inn til Oslo sentrum altså like mye som hjemenifra og til Bergen sentrum. Likevel føles det mye kortere med ferge og noen kjekke fergegutter å se på:-p)

3. NABOENE (På hytten er det alltid noen å snakke med hvis man setter foten utenfor døren. Nei forresten, man trenger ikke det. Man er sjelden inne alene lenge uten at det kommer noen. Men uansett om man må ut for å finne dem eller ikke er det alltid en 6 åring eller 85 åring som blir ganske så glad for en aldri så liten prat. Som regel er det mange å velge med immelom disse aldrene også:-p)

4. MIDDAGEN (På øya er det alltid noen som innviterer noen på middag men som regel ender det med langbord ute med minst 3/4 familier, der vi deler på det vi har.)

5. OSLONANCY (Som de fleste vet er Nancy halvt oslojente og denne litt undertrykte siden blomstrer når Nancy er på andre siden av fjellet. Brødrene mine sier at de alltid har tenkt at de har 2 søstre. En bergensk og en østlandsk. Roger sier at han syns hele meg forandrer meg og ikke bare dialekten. Både i personlighet og tilogmed utseende. Dette høres nok litt rart ut men tror nok det er noe i det. Selvtilitten min er som regel mye bedre, og jeg tørr gå med akkurat de klærene jeg vil og si akkurat hva jeg vil. Kanskje det har noe med all den tryggheten man får av å ha så mange hyggelige mennesker rundt seg.)

SOMMERJOBBEN (Som regel har jeg alltid en eller annen sommerjobbe som jeg elsker og i år var intet unntak. Sommerskolen er noe av det beste, hygligste, mest utfordrende og lærerike stedet jeg noen gang har jobbet. Jeg var assisstent i 3-4 klasse og de to første ukene jobbet jeg sammen med en lærer som så mitt potensiale og lot meg slippe til der jeg ville. Dette var knallgøy og jeg lærte masse. På slutten jobbet jeg med en annen lærer som hadde litt andre strategier, noe som også var veldig spennende og gjorde at jeg lærte enda mer. Barna var så skjønne og særlig den første klassen jeg var i vil jeg nok huske i lang tid. For ikke å snakke om det fantastiske miljøet jeg havnet inni. Alle var nye, noe jeg tror var med på å gjøre alle åpne for hverandre og ekstra kreative.)

VENNENE MINE (Vennene mine der har jeg kjent fra jeg var liten og selv om jeg ser dem en liten del av året er de alltid de samme. Jeg føler meg absulutt trygg på dem og vet at er det noen jeg alltid vil ha kontakt med og huske godt inni hjertet mitt er det dem.

Men mange av mine fantastiske bergensvenner er ikke glemt. Mange av de har jeg også med i mine fantastiske sommerminner. Flere av de har vært å besøkt meg og vi har hatt det knallgøy i denne fantastiske byen.)

BURSDAGEN MIN (Jeg har bursdag på sommeren og er veldig glad i å ha bursdag.)

SANDER (Og selvsagt fordi at i Oslo er jeg nærmere min helskjønne nivø Sander og kan se han, Roger og Silje oftere:-D)

Så hva er grunnen til at jeg har en slik dyp kjærlighet og savn til storbyen Oslo? Utenom alt det andre positive jeg har skrevet ovenfor har jeg jo alltid bare vært der i ferier og dermed har jeg sluppet mye av hverdagens trøtte problemer. Dermed har jeg jo nesten bare gode minner derfra. Så hvis jeg flytter dit neste høst slik som jeg vil, hva skjer da? Vil Oslo miste sin sjarm siden det ikke lenger er kun en ferieby?

Jeg tror ikke det. Min forkjærlighet for Oslo tror jeg nok alltid vil være der uansett hvor jeg ender opp med å bo. Jeg liker travelheten i byen, livet i gatene, alle de forskjellige menneskene, ja jeg liker til og med luften og luktene.

Likevel er jeg glad for at jeg har vært oppvokst i Bergen, gjort alt jeg har gjort og møtt alle menneskene jeg har møtt på min vei. Flytter jeg til Oslo kan det jo være denne underlige forkjærligheten min plutslig vil brenne for Bergen. Jeg har jo tross alt mye spennende her også. I morgen skal jeg på min nye jobb for 2. gang og jeg skal begynne med spansk på kveldstid. Bergen er en fin by det også og heldigvis har jeg da noen venner igjen.

Beklagelse, men ikke lovnad..

2008-07-13T01:06:00.003+02:00

Jeg er dårlig på å oppdatere blogen min. Ikke bare dårlig, men SKIKKELIG dårlig. Skal ikke love å forandre det for jeg liker ikke lyge, men inni meg er det en stemme som sier at jeg skal i det minste prøve. Ikke fordi jeg tror noen lider noen død om jeg ikke gjør det, men rett og slett fordi jeg ofte har mye å skrive og da er det jo dumt å la vær. Ikke minst av hensyn til mine foreldre tror jeg det kan være en god ide. Innimellom sammenligner pappa meg med en sekk med erter. (joda erter er sikkert godt det, så tar det som et kompliment) Men de gangene han skal begrunne ikheten sier han at det har noe med hva som skjer om du stikker et lite hull i ertesekken, da raser alle ertene ut. Sakte men sikkert, en etter en. Og siden jeg fant ut hvor gammel pappa er i dag bør jeg tenke litt på han. Han begynner å dra på årene så jeg får øse ut litt av denne snakkingen min (eller de uendelige ertene da i følge pappa) her i stedet for å tenke på hans snart gamle sinn. Om ikke dette er gode nok grunner for å skrive, så vet ikke jeg. Men om jeg klarer å holde det er jo en helt annen ting:-p men prøve det kan jeg hvertfall:-p (så om jeg fremdeles ikke klarer det så er jeg hvertfall egoistisk:-p)

Nymotens syndrom

2008-04-05T22:15:00.005+02:00

Har bare en ting å si til dere som alltid har syntes jeg er litt rar. Jeg ser utifra spørreundersøkelsen min at 11 mener jeg er mest Nancy. Jeg antar det betyr at det er enkleste måten å beskrive meg fordi jeg er litt, hmm hva skal vi kalle det, spesiell?

Veel jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det skyldes et syndrom. Jeg har desverre eller kanskje heldigvis oppdaget at jeg ikke er den eneste som bærer preg av dette syndromet. Og nei jeg tenker ikke på Bush eller Bin Laden, men folk som er litt nærmere.

Eplet faller ikke langt fra stammen sies det. Og det er vel kanskje sant? Likevel har jeg ikke tatt helt etter. Har enda ikke begynt å sitte inne i den lysende stuen i vinduet i det minste jeg har av undertøy å se på folk mens de drar på jobb før solen har stått opp. Men om man leter kan man nok finne andre merkelige ting jeg har til felles med familien min, kanskje spesielt pappa?

Roger er vel også et godt eksempel på at dette syndromet har hoppet litt rundt i familien. Hvorfor ellers skulle noen binde fast sin høyst elskede søster og nekte å løsne tauene ved mindre hun fikk besøk av noen venninner? Oki kanskje for å få noen jenter på besøk jeg skjønner den, men er det er sjekketriks er det såpåss kreativt at det må bære preg av dette syndromet.

Og vennene mine da. Hvordan skulle vel de holdt ut med meg om dem ikke hadde deler av dette syndromet dem også? Men tror ikke det er noen tvil i at dem bærer preg av det. Ina foreksempel som jeg spilte hei knekt med på broen på toppen av galleriet. Eller Ingvil som jeg dro på overnattingsbesøk med til en ingen av oss egentlig kjente. Eller Aina som sammen med meg gikk fordi noen vinduer 7 ganger på rad for å se om det var Lars Joakim fra Big Brother som satt bak. Glassvinduer altså, om dere syns det har en liten betydning:-p Eller Lotte som jeg gikk sammen med i byn med noen rare plakater på ryggen. Søren husker ikke hva det sto. Husker du Lotte? Eller Elise i klassen min som kjøpte en hamster og tok det med på kino, men måtte levere det tilbake like etter fordi moren oppdaget det. Jeg kunne fortsatt i timesvis og nevnt rare eksempler om alle vennene mine, men vel det gidder jeg ikke.

Så det jeg lurer på er har vi funnet sammen fordi vi alle er bærere av dette syndromet, eller er det noe vi har smittet hverandre med underveis? Sånn jeg ser det, er det noe vi alle har. Men det er vel gjerne også det som gjør livet spennende? Så kanskje er ikke spørsmålet om vennene mine hadde orket å være med meg om dem ikke hadde hatt det selv, men om jeg hadde orket å være med dem? Kanskje vi rett og slett må være litt rare for å ha noe å se frem til og tilbake på?

Likevel skjønner jeg dere som mener det kan bli litt for mye. Det er ikke alt man forstår og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor en av guttene i klassen min satt i skolegangen her om dagen i bare bokseren og spilte piano. Men vi er gjerne ikke skapt til å forstå alt, og når man går i klasse med 28 andre folk med høyt utviklede syndromer er det ikke rart det kan bli litt mye for noen.

Men folkens, hva hadde livet vært om vi alle hadde vært helt normale hele tiden? Jeg tror ingen er helt normal. Og derfor, nettopp derfor har jeg tatt på meg den oppgaven. Siden alle andre er så annerledes har jeg valgt å være den eneste normale i hele verden. Så gjør jeg noe rart, så ikke døm meg. Jeg er jo tross alt normal...

BÅTTUREN

2008-02-21T23:20:00.008+01:00

Noe av det morsomste jeg visste med sånne turer da jeg var liten var Kaptein Kid, klovnene og all underholdningen generelt. Ikke mye som har forandret seg tenker kanskje du, og isåfall har du rett. Men det er ikke like morro når man er den eneste som ser på og siden min lillebror er blitt for "stor" for det (tror han) la det en liten demper på min egen iver. Men hva skulle man gjort uten babyer? Plutselig kom det en liten krabalt dalende ned i hodet på meg og da ble showet plutselig mye morsommere. Etterpå var vi nede å hilse på og det var så vidt dem andre ungene fikk komme til for klovnene var så opptatt av Sander. (Noe jeg skjønner godt:-p)

En annen ting jeg likte godt da jeg var yngre (kanskje ikke så mye mindre, men hvertfall yngre) var å danse. Var alltid så mye gøy musikk på sånne turer syntes jeg. Men veel, ettersom jeg ikke lenger er så liten og søt som jeg var den gangen (selv om jeg liker å tro jeg fremdeles er det:-p) så er heller ikke det å danse alltid like aktuelt. Men etter å ha prutet lenge med min lillebror (med den forklaringen til mamma og pappa om at det var bra å få vekk noen av sperrene hans) fikk jeg han tilslutt til å danse. Men bare hvis jeg ble med.. (Uffda, som om det ikke var det jeg ville i utganspunktet:-p) Etter å ha danset en sang som var fugledansen lurer jeg på om min bror ble smittet av en eller annen fugleinfluensa for da var han plutselig ikke til å stoppe. Var nesten så vi måtte betale han igjen for å slutte å danse.. Men han fant (dessverre for meg) sine egne venner, og dansen var over for våres del..

Etter hvert la min lillebror seg, noe som alle andre uten om mamma og meg også hadde gjort. Så vi satt igjen da og slurpet til hver vår drink. Det var koslig det, og etter hvert begynte vi å gå rundt å lete etter andre plasser å sitte med litt mere liv. Vi fant en morsom plass som bar preg av en engelsk pub, med en veldig morsom fyr som sang. Her satt vi å koste oss og hadde det kjekt og jeg spilte stort sett alle sangene på fantasi-bordpiano, fantasi-bordtrommer osv. En av gangene jeg gikk bort for å bestille kom jeg i snakk med noen menn, som mobbet meg fordi jeg måtte ha med meg legimitasjon. (Som jeg by the way ikke trengte å vise!!!) Det gikk ikke lange stunden fra jeg satt meg ned igjen med mamma til han ene kom å spurte om han kunne sitte med oss. Jada, svarer jeg høflig som jeg er. Siden dette var en mann på mamma sin alder, var hun ikke særlig glad og beskyldte meg etterpå for å ha prøvd å spleise dem. A hun kunne gjøre det bekriper jeg ikke. Da er det minst to faktorer hun har gått glipp av. 1: Hun er gift. 2: Det var meg han absulutt skulle ha med på diskoteket, og det var meg han stadig tilfeldigvis kom borti... Men morsom å snakke med var han da, så en morsom opplevelse var det. (Selv om jeg ikke vet hvem som ble flauest da vi traff han i casinoen dagen etter med hans 9 år gamle sønn:-p)
Ellers var det dårlig med liv, noe flere kommenterte. Det må det jo ha vært når selv en 31 åring kommer bort med argumentet om at det er få folk på våres alder:-p Haha..

Men turen var koslig den, så har du lest dette har du nå hvertfall fått et lite innblikk i Nancys Fantasytur i et nøtteskal:-p

Dagens filosofiske hjørne

2008-02-21T22:38:00.004+01:00

Når du tenker på øynene dine, hva tenker du da? At dem er noe du kan se med? Blunke med? Grine med? Le med også kanskje? Men uansett hva du har tenkt så antar jeg du har tenkt øynene, ikke øyet? Har du noen gang tenkt på at øynene også er individer, akkurat som du og jeg? Vel, kanskje ikke. Det har ikke jeg heller, ja før i dag da. Jeg oppdaget plutselig at det ene øyet blunket uten stans, mens det andre gjorde ikke. Har du noen gang følt det som en del av deg er glad og en annen gråter?

Det har hvertfall jeg, men ikke før i dag fikk jeg se det fysiske beviset på at det faktisk var mulig. Det venstre øyet ser nå helt normalt og tydelig, og ser noen på venstre side av ansiktet mitt ser jeg relativ normal ut. Mens på høyre dermot... Det er smalt og hovent og ser nå helt forslått ut.

Er ikke sikkert du ville sett det var meg engang, om jeg snudde den dårlige siden til:-p

Her er meg på båten i går: Først relativt normal, så muligens litt mer preget av voksenbrus enn hva jeg selv trodde der og da. Ser du for deg en kryssing av de to kan du få en anelse av hvordan jeg ser ut nå.

Menmen, får håpe det blir bedre til i morgen. Mannen på legevakten virket optimistisk. Får satse på det får hadde vært fint om jeg så litt bedre ut når jeg skal på jobbintervju om 12 timer og 10 minutter. Det er tross alt et vanlig jobbintervju og ikke audition til "Ringeren av Notredam"...

TYSKLAND

2008-02-21T12:15:00.005+01:00

I går annkom jeg Tyskland klokken 10 og var der i hele 4 timer. Litt rart å tenke på at det var disse folkene som øddela Norge så mye for mindre enn 70 år siden, og likevel reiser vi hit bare for å ha det kjekt noen timer. Men fortid er fortid. Har man 4 timer nytter det ikke tenke over noe sånt. Da er det bedre å bruke tiden på de mange butikkene som finnes, og det var akkurat det vi gjorde. På bildene ser dere meg Nancy som vandrer med freidig mot, sammen med store deler av reisefølget. Siden jeg var den eneste med kamera ble jeg etter hvert lei av å bare ta bilde av dem andre, men siden jeg er Nancy og tross alt kan gjøre to ting samtidig var det jo ikke noe problem å ta bildene og være med på dem samtidig.

HVA HAR SKJED I FEBRUAR?

2008-02-21T11:41:00.005+01:00

Nå begynner det å bli lenge siden og jeg har fått spørsmål om å oppdatere bloggen min uten at jeg har gjort noe med det. Men bedre sent enn aldri:-p Men hva har skjed siden sist? Jeg kan jo starte med en kort oppsummering..

1. Jeg har vært på besøk hos Ingvil på folkehøgskolen hennes, vært på min første ishockeykamp og gått en snarvei opp et fjell med flere meter snø (hvertfall en bratt oppoverbakke med masse snø:-p).
2. Jeg har begynt med kjøretimer igjen. (Det gikk ganske greit etter å ha prøvd å huske hvilken pedal som var hvilken det første kvarteret:-p)
3. Jeg har lekt brannmann da min lillebror lekte med brødristeren så den begynte å brenne.
4. Jeg har fått 4 + på en historieprøve:-D!
5. Vært i Oslo, blandt annet på omvisning på nrk huset der jeg fikk se gamle kostymer, og prøve meg selv om nyhetsoppleser og mye annet:-p

6. Sist men ikke minst har jeg tatt Color Fantasy til Tyskland og tilbake. Kom tilbake til Oslo i dag og merker fremdeles bølgene:-p

Det var en kort oppsummering men ikke se bort i fra at det muligens kommer mere utfyllende innlegg etter hvert, blant annet om Fantasy-turen:-p

Markedsøkonom, jeg??

2008-01-26T19:02:00.000+01:00

På torsdag var jeg på utdanningsmessen i Bergen, noe jeg har gledet meg leeenge til. Det var veldig kjekt å snakke med en av lærerne jeg hadde på folkehøgskolen, og høre litt med elevene om hvordan det var der i år. Og det var kjekt å snakke med andre folk og samle inn brosjyrer. Utrolig mye spennende man kan gjøre, og som alltid har jeg lyst å gjøre AAAALT.. Eller mye da hvertfall. Selv om jeg var forbredt var slaget i magen like vondt da det gikk opp for meg at ikke en gang denne gangen er det min tur. Alle disse mulighetene er åpne for alle noremale 18 åringer, mens jeg som til og med er 1 år eldre kan fremdeles ikke velge og vrake. De to fillefagene jeg mangler fra vgs står fremdeles i veien og hindrer meg til å komme videre.

Så gleden var stor da jeg fant ut at jeg kan ha mulighet for å bli markedsøkonom på 1 år og bo i Spania sammen med masse norske og svenske studenter. Og undervisningen foregår også på et av de språkene!!! Om jeg gjør dette kan jeg velge å gå på spanskkurs (c-språk er jo et av fagene jeg mangler) og komme hjem etter et år som markedsøkonom og ta en eksamen i Spansk. Matte (som er det andre faget jeg mangler) kan jeg jo bare lese på egen hånd..

Men oki, hva er det jeg alltid har sagt at jeg aldri skal jobbe med? Sitte på kontor osv... Så hva skal jeg egentlig med tilttelen markedsøkonom?? Det er en grunn til at kun 1 person har stemt på at inntelligent er det de forbinner med meg.. Likevel overveier jeg å bli markedsøkonom bare for å kunne "gjøre" noe neste år.. Men er det vits i å punge ut med penger og lån for dette?

I horoskopet mitt i dag sto det: "Hardt og målrettet arbeid er det som skal til for at du skal oppnå det du ønsker i en bestemt sak. Fall ikke for fristelsen til å ta snarveier, de kan forrt bli til blindveier." Noe sier meg at dette er et hint.. Hvertfall i denne saken. Så noen ganger er det kanskje vits å ta en skikk i BA og lese gjennom horoskopet sitt. Kanskje jeg rett og slett skal tenke meg om en ekstra gang når det gjelder å ta et år på markedsøkonomistudiet...

WOW, og Ops...

2008-01-12T23:25:00.000+01:00

WoW,jeg har nå fått min første stemme på at jeg er intelligent!! For dem som tviler sjekk stemmeundersøkelsen her på siden min:-p

Også var det upset.. jeg som var så flink å skrivei starten. Skal innrømme at det er ikke bare å bare å blogge. Hva skjedde med ukens faste for eksempel.. hmm. dette krever en forandring..

UKENS

2007-12-31T00:33:00.000+01:00

Hver uke skal jeg prøve å ha en liten oppdatering av noe av dens innhold. Særlig gjennom ukens 7 positive, der jeg skal nevne de 7 positive hendelsene som har gjort mest inntrykk den uken. Og siden det er meg det er snakk om vil jeg selvsagt også nevne ukens tabbe. Kanskje det også vil komme andre punkter etter hvert.

UKENS POSITIVE

1. I kirken på julaften så jeg plutselig det ene kjente fjeset etter det andre av mine venner som jeg ikke har sett på lenge. Den trygge gode gjengen min der man alltid kunne føle seg vel, somjeg har har delt ganske så mange minner med. Å se en gjorde meg så glad, og når det i tilleg dukket opp et nytt, et nytt, et nytt, og et nytt kjent ansikt i ett sett ble jeg så glad inni meg at jeg trodde jeg skulle sprekke.

2. På onsdag var jeg i julebesøk med store deler av slekten min på pappa sin side. Siden han har 6 søsken blir det ganske mange når alle familier er på plass, og det er ikke alle vi ser flere enn denne ene gangen i året. Det var veldig koslig og denne gangen fikk jeg denne spesielle lykkefølelsen når jeg gikk rundt juletreet med noen av mine kusiner, fettere, ungene dems, tanter, mamma + resten av dem som ikke følte seg for gamle. Når jeg gikk rundt der hadde jeg det så utrolig bra, bare sang og koste meg og herjet rundt sammen med de andre forventningsfulle ungene.

3. Et par dager har de sendt julefilmer på tv og hele familien har havnet i sofaen og blitt sittende å se på sammen. Det er sjelden. Dessuten elsker jeg julefilmer, og får alltid en spesiell stemning av dem uanset...

4. Jeg og min lillebror har flere dager gjort ting sammen. Alt fra å rydde sammen, til å spille singstar, guitarhero til å bare sitte å se på film sammen. Den morningen (klokken var vel noe med to) jeg lagde frokost og kakao til oss, føltes ekstra bra.

5. Her om dagen var jeg på lederfest og tok på meg en sølvkjoleting greie jeg aldri har gått med, men fant en stilig måte å ha den på. Det bar gøy, for jeg følte meg så vel:-)

6. I går var en del av "gamlegjengen" min: mange av mine beste venner samlet oppe hos meg. Dette var vanvittig koslig og selv om vi sjelden treffes har vi aldri problemer med å ha det gøy når vi først treffes. Noe av det jeg husker best er da jeg lo så mye at jeg satt drikken i vrangstrupen og hostet så lenge at jeg ikke fikk puste og tårene rant. Den følesen er så utrolig fæl. Men når du tenker på at noe sånt skjer fordi du bare har det så grenseløst morsomt så blir den plutselig hundre ganger bedre og den bare forsterker lykkefølelsen:-)

7. I dag har vi startet planleggingen av neste års tensingball og jeg har fått skrevet ferdig julehistorien vi skal bruke på tensings juletrefest. Det gjør at jeg blir ekstra glad og føler meg litt mer nyttig enn ellers. Ellers har jeg hatt det utrolig koslig på nattestid når jeg ikke har fått sove. Da har jeg rundet guitarhero, sett på film, blogget osv. Virkelig følt meg avslappet med andre ord.

UKENS TABBE
Den dagen jeg hadde besøk kjøpte jeg rundstykker og Ingvil lagde de perfekte snittene. De siste skulle jeg fikse, og jeg tok ut den stoooore gooooode juleskinken som pappa kjøper hver jul. Den er sikkert ikke billig så stor som den er, men er nok verdt sin pris siden den er så god. Hverfall så oppdaget jeg etter hvert at det var mye større ledig plass i kjøleskapet og fylte glad og fornøyd opp med brus. At jeg hadde glemt å sette inn igjen juleskinken skjønte jeg ikke før på slutten av kvelden da pappa oppdaget det på lukten fordi den var blitt sur og det hele endte med at den måtte kastes.. Upppps...

Ha en fin uke folkens. Ikke bare en ny uke, men et helt nytt år faktisk...:-)

MINE LITT BEDRE SIDER

2007-12-30T03:03:00.000+01:00

En grei måte å åpne bloggen min med eller hva:-p? Først en velkommsthilsen der jeg forteller om mine lite tekniske egenskaper, så et innlegg om et lite utvalg av noen av mine mangfoldige tabber, så masse punkter om mine ikke fult så gode sider, og nå kanskje et enda lenger innlegg om mine positive sider:-p Kjenner du meg ikke og leser her (noe som jeg ikke vet om går ann en gang:-p) så MÅ du jo beggynne å kjenne meg snart nå;-) Men utenom alle disse tabbene mine (som bare er sjarmerende tilfelle du ikke har merket det:-p) og et par negative sider så finnes det noe godt i meg også.. Tror jeg da. Jeg velger å tro at alle har det. Og da er selvfølgelig også jeg innkludert:-p

Fikk nettopp en melding jeg ble veldig glad for av en som var enig i dette, som jeg ble veldig glad for:-D

Nestekjærlige
Ansvarsbevisste
Nydelige
Canonkule
Yndige

Noe som fører oss til et av punktene.

GLAD
Jeg blir veldig glad når noen sier noe sånt til meg. Jeg blir ganske fort glad i grunn. (Jada, vet det ikke alltid er sånn, men ganske ofte vil jeg si..) Om jeg ser noen gjøre noe bra for noen andre blir jeg veldig glad, om noen gjør noe bra for seg selv blir jeg glad, om noen gjør noe bra for meg blir jeg glad, om noen smiler til meg blir jeg glad, om noen betror meg noe blir jeg glad, om noen ringer å spør om jeg kan site barnevakt blir jeg glad, om noen tegner en tegning til meg blir jeg glad, tror du har tatt poenget, det skal ikke så mye til å gjøre meg glad.. (men samtidig blir jeg fort lei meg om andre er det også, fordi jeg føler med dem altså, ikke fordi jeg syns synd på meg selv:-p)

ENGASJERT
Tro det eller ei, hvis jeg virkelig går inn for noe klarer jeg det...!!! Skulle gjerne gått mer inn for mer enn det jeg gjør for øyeblikket men tro meg jeg har prøvd og må prioritere noe for at det skal funke..

MEDMENNESKE
Jeg vil veldig gjerne være et medmenneske, og skal ikke si jeg alltid er det beste eksempelet på det. Likevel mener jeg at jeg har mye av egenskapene som trengs og vil virkelig bli et godt eksempel på et medmenneske engang. Dette er noe som betyr mye for meg og jeg ender sikkert opp i et omsorgsyrke en eller gang selv om legen min mener jeg kommer til å brenne meg ut da.. Jeg er virkelig glad i andre mennesker og sliter sterkt når det gjelder å misslike andre. Jeg klarer det liksom aldri helt. Finner alltid noe godt med alle, og eventuelt masse unnskyldinger om de har noen egenskaper som virker negativ ved første øyenkast. På grunn dette, at jeg virkelig bryr meg om folk, mener alle er verdt like mye (samme om de en gateløs eller prest) og vil at alle skal ha det bra møter jeg mye forskjellige folk på min vei. Dette tror gjør at jeg får muligheten til å sette meg inn i ulike situasjoner og muligens forstå andre litt bedre enn jeg ellers ville gjort.

FIGHTER
Hvem i livet har ikke møtt på problemer. Det har vi alle. Og som folk flest har jeg til tider strevd mye for å klare det, men jeg har klart det. Derfor vil jeg kalle meg en fighter. Det mener jeg er viktig for oss alle å si til oss selv. Jeg er sikker på vi alle virkelig har kjempet for noe minst en gang i livet, og det er ingen hemmelighet at livet fremdeles vil by oss på masse utfordringer og da er det viktig for oss alle å huske på at vi har klart det før og skal klare det igjen...

ÅPEN
Før trodde jeg at det at jeg var så åpen var negativt, men nå kan jeg med sikkerhet si at det at jeg er så åpen om enkelte ting har spart meg for mye gjennom livet. At jeg har en storebror som har hatt slitt med store rusproblemer er selvfølgelig noe som har hatt en innvirkning på mitt liv også til tider, men det er ingen i hele verden jeg er mer stolt over enn han som har klart så vannvittig mye. Han er den personen jeg respekterer og ser mest opp til av alle i hele verden, og ikke bare klarer han seg bra nå, men han er forlovet og har en utrolig skjønn unge og vet ikke hvem i den familien som er lykkeligst akkurat nå...:-) Men det jeg vil frem til er at jeg syns det er utrolig synd at så mange er redd for at folk skal vite at dem er i familie med russmisbrukere, og som ikke tørr å si det. At jeg har sluppet å gå å bære på denne hemmeligheten og være redd for at folk skal oppdage det har vært svært betydningsfull for meg. Og det er ikke først nå jeg har vært stolt over han, det har jeg bestandig vært, for til tross for hans problemmer har han alltid vært et glimrende forbilde for meg og han har vært der så utrolig mye for meg... Før var jeg redd for at en slik åpenhet ble for mye for folk, men jeg tror folk trenger den. Folk skammer seg om så mye unødvendig, for ingen vil vel se ned på meg fordi de vet at min bror har vært narkoman..

SELVIRONI
Så lenge jeg kan huske har selvironi vært en stor del av min personlighet. For dem som kjenner til familien min vet de at humoren hos oss gjerne er litt spesiell. Mamma hang ikke med en gang men hun har begynt å forstå det nå. (Hun er jo tross alt østlending!) Prøver å komme på et godt eksempel men er liksom så mange å velge i. Vel oki la oss ta nettdatingen min da som i grunn er en av mine store feil jeg angrer på, men ingenting kan forandre det så isteden for å angre for mye ser jeg det tragimorsomme i det og tenker at jeg lærte noe av det. Å kunne le av sine feil er så viktig. Vi tar så ofte feil og skal vi angre på alt vi gjør kommer vi oss aldri videre.. Men klarer vi le av det får vi hvertfall ganske mange lattere i livet. (Noen av oss får hvertfall det:-p)

OMTENKSOM
Jeg vil påstå jeg kan være omtenksom. Vet ikke hvor mange ganger jeg har påtatt meg skylden for ting andre har gjort. Men det hjelper visst ikke alltid. Foreksempel var det litt vanskelig å få mamma og pappa til å tro på at jeg øddela proppelen på båten siden jeg ikke har kjørt den enda..:-p

INTIATIVTAKER
I en del sammenhenger har jeg tatt inntiativ til ting. Betyr ikke at jeg gjennomfører det alene, men jeg har ofte vært en pådragsmotor for å få det til å komme i gang. Som julekalender i 10 klasse(der jeg by the way fikk oppvaskhansker eller noe:-S), tensingballet som vi startet med i fjor og er i gang med på nytt, en del skoleting ++, men mer skal det bli I promise...:-)

PERFEKSJONIST
Er selvfølgelig mye negativt i det, men siden jeg vil ha ting ordentlig er det en del ting som blir bra..

Og det skal det bli....!! Medmenneske neste stopp.. Håper dere alle går rundt å ler av dere selv neste gang dere faller om dere ikke allerede gjør det. Det gjør livet enklere:-p
Og det å skive en sånn liste som dette er slett ingen dum ide altså... Det håper jeg flere av dere gjør.. Alle trenger ha noe å se på for å minne seg på sine positive sider innimellom. Fuck janteloven...

MINE IKKE FULLT SÅ GODE SIDER

2007-12-26T04:52:00.000+01:00

Siden jeg er en såpass nyoppstartet blogger som jeg er har jeg nå tatt meg friheten til å lese litt av andres blogger for å få litt ideer. Skal innrømme at jeg leste litt mer enn å ta en kjapp kikk som jeg hadde tenkt, i og med at det faktisk var ganske spennende. Siden klokken er over 4 på natten og jeg fremdeles ikke får sove, tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive litt mer. Ser at både Aina og Chriser har lagd lister på bloggen sin med deres gode og litt mindre gode sider, noe jeg syns var en glimrende ide og tenkte jeg skulle prøve selv. Dette var nok ikke vare nyttig for dem å skrive selv, men også svært interesant å lese.

Siden jeg i tilegg fikk en koslig skriv-positive-ting-bok av Odrun til julbegynner jeg å ta hintet:-p Det er flere som sier at man får et bedre og gladere liv av å gjøre dette (sikkert litt oftere en en gang da, men..) og det tror jeg på. Man må jo få det bedre når en er klar over sine gode sider. Så det er vel bare å sette i gang. Jeg starter med noen av mine litt dårligere sider her sånn at jeg kan avslutte med de forhåpentligvis litt bedre:-) Ps. noen av egenskapene kan komme på begge listene:-p

STRESS
Jeg stresser mye uten at det skal mye til! Det vet folk. Det er ikke uten grunn at en av julepresangene mine i år var noe antistresse greier til å helle i badekaret:-p Jeg er fullt klar over at min stressing går utover alle rundt meg. For eksempel mamma når jeg leter etter noe hjemme. Er det noe jeg ikke finner blir jeg gal, og i verste fall klikker jeg helt. (Alltid på uskyldige folk..) Sure ord strømmer ut og tårene renner. (Men når gjør dem ikke det?:-p)
I skolesammenheng reagerer jeg ikke helt på samme måte. Da systematiserer jeg mye. Jeg prøver å organisere alt rundt meg, men også dette syns ganske godt blandt dem som kjenner meg. Jeg merker det selv, men det er vanskelig å gjøre noe med det..

FØLSOM
Ja, jeg vet det folkens. Tårene renner lett, selv om grunnene ikke alltid er like betydningsfulle. Det kan være jeg som bare har forvilet tankegangen min inn i den negative sonen og da kan selv det å få vite om en prøve være det som får begeret til å renne over. Men det å være følsom kan jo ha sine positive sider også da..

ROTETE
Rommet mitt er som regel ganske rotete. Er ikke det at jeg ikke bryrmeg om å ha det fint. For det gjør jeg! Det er bare det at vi lever i en travel hverdag og at rydighet ikke alltid er det første jeg prioriterer. Å se en film er som regel mye mer fristende... Noe som kan være litt dumt med dette er at jeg ikke alltid finner det jeg leter etter, spesielt ikke når jeg har ryddet..

UTÅLMODIG
Jeg er så utålmodig! Det verste du kan gjøre mot meg er å be meg vente på noe.. Eller lage mat. Jeg tar meg ikke alltid tid til å lese det som står der ordentlig, noe som kan ha vært med å føre til en liten kommafeil en gang jeg tok 7 desiliter vann i en brownies isteden for 0,7.. Jeg kobler også av under veiforklaringer, men av en eller annen merkelig grunn ender jeg som regel opp på det rette stedet. Det klarte og jeg da vi gikk oss vekk i Praha en gang, og jeg klarte det også overeaskende nok en av de første dagene i Kina da jeg ved et uhell vimset meg vekk fra dem andre..

NYSGJERRIG
Jeg er såå nysgjerrig... Måååå knipe på alle julepresangene før jul, og må få med meg alt som skjer.

FANTASI
Jeg har en levende fantasi som hele tiden er med meg. Noe som gjør at om det er noe jeg ikke får med meg dikter jeg opp mine egne fortsettelser av historien og er sikker på at jeg har rett..

TREIG
Jeg kan være litt treig både i å oppfatte ting men også i å komme for seint. Det ligger i meg av natur, bare se på etternavnet mitt: christianSEN.. Likevel imponerer jeg ofte med å dukke opp akkurat i tide, men før tiden kan du bare glemme å se etter meg.. Når det gjelder måten å oppftatte ting på kan jeg også være litt treig. Noen ganger skyldes det et øyeblikks glimt av uintelligens,mens andre ganger glemsomhet. Som der i bloggen der jeg så i sted at det ikke går ann å kopiere ting inn hit. Likevel bruker jeg en time på å skrive dette i et teksdokument for å igjen oppdage at å kopiere det inn hit er umulig. (Jeg får det hvertfall ikke til..) En annen grunn til at jeg oppfatter noe litt treigt er at jeg er så naiv. Jeg tror som regel det beste om folk, og forstår ikke alltid ting som er helt åpenlyse hvis jeg ikke vil forstå dem. Det kan jo ha sine positive sider. Å leve i en sånn boble kan være ganske fint, men hvis den sprekker så smeller det som regel ganske hardt..

MASETE
Pappa sier at noen ganger er det som å stikke hull i en sekk med erter når jeg begynner å mase. Alt bare renner ut, og det er nærmest umulig å få ertene/meg til å stoppe. Dette er til vanlig. På fylla kan du ganske det med ganske mange ganger og itillegg legge til at jeg kan bli ganske mye mer klengette. Men to ting skal jeg ha, 1: jeg har alltid med meg hodepinetabeletter om noen skulle trenge det, 2: jeg kan mase i tide og utide så dere slipper som regel pinlige pauser. (Ellers er det kanskje bare meg som ikke legger merke til dem..:-p) Ikke er alt jeg sier alltid like gjennomtenkt heller, men jeg liker å innbille meg at det bare er sjarmerende:-p "På mandag er det nyttårsaften, hvilken dato er det på tirsdag?"

Om dette ikke har noen annen hensikt så har det hvertfall gjort meg trøtt. Klokken nærmer seg 5 (nå er den snart halv 6 siden det ikke gikk med kopiering og jeg har skrevet alt inn på nytt) så jeg tror jeg skal prøve å sove litt. Jeg får heller fyre løs på mine positive sider i morgen en gang:-p

JULENS TRADISJONER

2007-12-26T02:45:00.000+01:00

Nå er det jul som dere sikkert alle vet, og vi er i den tiden tradisjoner betyr mest for oss. Vi har alle tradisjoner for hvilken mat vi spiser, når vi spiser, hvordan vi åpner pakkene, om nissen kommer osv. Men denne tiden er også kjent for tabbenes høytid. Det sa i hvertfall presten under skolejulegudstjeneste, og jeg må si jeg lurer på om han har rett. Jeg trenger ikke tenke lenger tilbake enn til i fjor jul. Jeg har ikke tall på hvor mange misslykede browniser jeg gjorde forsøk på å lage, eller hvor lang tid jeg brukte på å vaske kjøkkenet.

En annen ting som kanskje går under denne katogorien kan være mailen jeg sendte til han som spiller Storm i Hotel Cæsar der jeg fortalte han at han var hemmelig forelsket i meg. Inni midt hode var det logisk å fortelle han det, for han kunne jo ikke vite at det var meg han ville ha. Det var jo tross alt hemmelig ikke sant... Men det hjalp visst ikke å klargjøre det for han, for av en eller annen merkelig grunn fikk jeg aldri noe svar.

Den julen var jeg ikke særlig hyggelig mot foreldrene mine heller som jeg holdt våken på grunn av mine unødvendige nattesturer, som jeg selvfølgelig måtte ta midt på natten. Dette var igjen med på å føre til neste tabbe som gikk ut på at jeg sovnet rundt kaffe og kake bordet midt i et av de få julebesøkene vi hadde.

Foreløbig har jeg med flaks klart å unngå de helt store tabbene, men julen varer helt til påske så det er en stund igjen å ta av. På torsdag får vi besøk av dem som var hos oss i fjor mens jeg sovnet så vi får se om det går bedre denne gangen. Men kanskje er ikke julen bare en tid for å tabbe oss ut, men også en tid for å gjøre det godt igjen:-)?

DEN SOM INTET PRØVER INTET VINNER

2007-12-26T00:50:00.000+01:00

eller får det til da. Men nå har jeg prøvd, og foreløbig må jeg si jeg er ganske så imponert av meg selv. At en med mine tekniske ferdigheter har klart å komme så langt med å lage en blogg er ganske så utrolig. Så dermed vil jeg bare ønske dere alle sammen hjertelig velkommen, og håper dere alle har klart dere foreløbig uten å besvime av sjokkisme når dere ser dette:-)