Beklagelse, men ikke lovnad..

Jeg er dårlig på å oppdatere blogen min. Ikke bare dårlig, men SKIKKELIG dårlig. Skal ikke love å forandre det for jeg liker ikke lyge, men inni meg er det en stemme som sier at jeg skal i det minste prøve. Ikke fordi jeg tror noen lider noen død om jeg ikke gjør det, men rett og slett fordi jeg ofte har mye å skrive og da er det jo dumt å la vær. Ikke minst av hensyn til mine foreldre tror jeg det kan være en god ide. Innimellom sammenligner pappa meg med en sekk med erter. (joda erter er sikkert godt det, så tar det som et kompliment) Men de gangene han skal begrunne ikheten sier han at det har noe med hva som skjer om du stikker et lite hull i ertesekken, da raser alle ertene ut. Sakte men sikkert, en etter en. Og siden jeg fant ut hvor gammel pappa er i dag bør jeg tenke litt på han. Han begynner å dra på årene så jeg får øse ut litt av denne snakkingen min (eller de uendelige ertene da i følge pappa) her i stedet for å tenke på hans snart gamle sinn. Om ikke dette er gode nok grunner for å skrive, så vet ikke jeg. Men om jeg klarer å holde det er jo en helt annen ting:-p men prøve det kan jeg hvertfall:-p (så om jeg fremdeles ikke klarer det så er jeg hvertfall egoistisk:-p)