Så er sommeren over. Min yndlingstid som jeg sitter og venter på 10 måneder i året går som vanlig mye fortere enn resten av året. Jeg må innrømme at jeg føler meg en smule melankolsk her jeg sitter og venter på at hverdagen skal begynne om ca 11 timer. Det er ikke det at jeg ikke liker å jobbe, for det gjør jeg! Det er heller ikke det at jeg har noe i mot Bergen, for i utgangspunktet har jeg vel egentlig ikke det. Kanskje skyldes det været, men det har vært enkelte solskinnsdager etter jeg kom hjem. Likevel har jeg innimellom holdt meg inne. Før har jeg i det minste kunne trøstet meg med tanken om alle de supre vennene mine som bor her. Men også den tanken begynner å trøste mindre. Ikke fordi vennene mine ikke er like supre, men fordi stadig ferre av dem bor i Bergen. Noen kan jeg jo besøke, mens andre kan jeg ikke engang ringe til. (Eller kan vel det, men tipper at jeg ikke har mye penger igjen etter en telefonsamtale til Thailand.)Men hva er det jeg egentlig savner med sommeren?
1. VARMEN (Det er så deilig å kunne gå i fine sommerklær og slippe stoe jakker, luer osv.)
2. BELIGGENHETEN (Det er ca en halvtime fra hytten og inn til Oslo sentrum altså like mye som hjemenifra og til Bergen sentrum. Likevel føles det mye kortere med ferge og noen kjekke fergegutter å se på:-p)
3. NABOENE (På hytten er det alltid noen å snakke med hvis man setter foten utenfor døren. Nei forresten, man trenger ikke det. Man er sjelden inne alene lenge uten at det kommer noen. Men uansett om man må ut for å finne dem eller ikke er det alltid en 6 åring eller 85 åring som blir ganske så glad for en aldri så liten prat. Som regel er det mange å velge med immelom disse aldrene også:-p)
4. MIDDAGEN (På øya er det alltid noen som innviterer noen på middag men som regel ender det med langbord ute med minst 3/4 familier, der vi deler på det vi har.)
5. OSLONANCY (Som de fleste vet er Nancy halvt oslojente og denne litt undertrykte siden blomstrer når Nancy er på andre siden av fjellet. Brødrene mine sier at de alltid har tenkt at de har 2 søstre. En bergensk og en østlandsk. Roger sier at han syns hele meg forandrer meg og ikke bare dialekten. Både i personlighet og tilogmed utseende. Dette høres nok litt rart ut men tror nok det er noe i det. Selvtilitten min er som regel mye bedre, og jeg tørr gå med akkurat de klærene jeg vil og si akkurat hva jeg vil. Kanskje det har noe med all den tryggheten man får av å ha så mange hyggelige mennesker rundt seg.)
SOMMERJOBBEN (Som regel har jeg alltid en eller annen sommerjobbe som jeg elsker og i år var intet unntak. Sommerskolen er noe av det beste, hygligste, mest utfordrende og lærerike stedet jeg noen gang har jobbet. Jeg var assisstent i 3-4 klasse og de to første ukene jobbet jeg sammen med en lærer som så mitt potensiale og lot meg slippe til der jeg ville. Dette var knallgøy og jeg lærte masse. På slutten jobbet jeg med en annen lærer som hadde litt andre strategier, noe som også var veldig spennende og gjorde at jeg lærte enda mer. Barna var så skjønne og særlig den første klassen jeg var i vil jeg nok huske i lang tid. For ikke å snakke om det fantastiske miljøet jeg havnet inni. Alle var nye, noe jeg tror var med på å gjøre alle åpne for hverandre og ekstra kreative.)
VENNENE MINE (Vennene mine der har jeg kjent fra jeg var liten og selv om jeg ser dem en liten del av året er de alltid de samme. Jeg føler meg absulutt trygg på dem og vet at er det noen jeg alltid vil ha kontakt med og huske godt inni hjertet mitt er det dem.
Men mange av mine fantastiske bergensvenner er ikke glemt. Mange av de har jeg også med i mine fantastiske sommerminner. Flere av de har vært å besøkt meg og vi har hatt det knallgøy i denne fantastiske byen.)
BURSDAGEN MIN (Jeg har bursdag på sommeren og er veldig glad i å ha bursdag.)
SANDER (Og selvsagt fordi at i Oslo er jeg nærmere min helskjønne nivø Sander og kan se han, Roger og Silje oftere:-D)
Så hva er grunnen til at jeg har en slik dyp kjærlighet og savn til storbyen Oslo? Utenom alt det andre positive jeg har skrevet ovenfor har jeg jo alltid bare vært der i ferier og dermed har jeg sluppet mye av hverdagens trøtte problemer. Dermed har jeg jo nesten bare gode minner derfra. Så hvis jeg flytter dit neste høst slik som jeg vil, hva skjer da? Vil Oslo miste sin sjarm siden det ikke lenger er kun en ferieby?
Jeg tror ikke det. Min forkjærlighet for Oslo tror jeg nok alltid vil være der uansett hvor jeg ender opp med å bo. Jeg liker travelheten i byen, livet i gatene, alle de forskjellige menneskene, ja jeg liker til og med luften og luktene.
Likevel er jeg glad for at jeg har vært oppvokst i Bergen, gjort alt jeg har gjort og møtt alle menneskene jeg har møtt på min vei. Flytter jeg til Oslo kan det jo være denne underlige forkjærligheten min plutslig vil brenne for Bergen. Jeg har jo tross alt mye spennende her også. I morgen skal jeg på min nye jobb for 2. gang og jeg skal begynne med spansk på kveldstid. Bergen er en fin by det også og heldigvis har jeg da noen venner igjen.
