OsLo!!

Jeg er i Oslo, uten mye internett for øyeblikket.
Men jeg er jo i OOOOOOsssllooo:-D

Når kommer du hjem lurer noen på. Jeg er hjemme:-D:-D

Eksamensnerver? hvem? jeg? neeeida..

Først vil jeg bare beklage å si at jeg har ikke lest noen blogger på lenge. Er ikke alltid så flink å kommentere, men er faktisk en del blogger jeg er innom å leser. Men nå er det en stund siden. Hvorfor? Jeg har ikke tid. Jeg har heller ikke ryddet rommet mitt som ser helt bombet ut for tiden. Hvorfor? Jeg har ikke tid. Jeg har heller ikke begynt å ta solarium eller å trene fast. Hvorfor? Jeg har ikke tid. Jeg har eksamen i morgen, og alt dreier seg om den for tiden. Det vet du sikkert hvis du er en av den jeg har mast hull i hodet på om hvor viktig det er, eller en av de heldige jeg har bombandert med spørsmål om fagkoder. Jeg skal til Oslo i høst og har kommet inn på Blindern studenthjem, noe flere jeg kjenner skal! (Kult tenker kanskje du..) Og jaaa.. det er det.. Problemet er bare at jeg må stå på spansken for å få en studieplass. og får jeg ikke det har jeg jo ingen rettigheter til å få bo på et studenthjem:-p Så alt er avhengig av i morgen!

Men dette går bra.. Selv om jeg fremdeles ikke er sikker på om jeg har meldt meg opp i rett fagkode. Skal ringe eksamenskontoret når de åpner å forsikre meg om dette. VIlle jo vært litt dumt om jeg har meldt meg opp i en spansk som er så vanskelig at jeg stryker før jeg går inn døren. Men er det egentlig forskjellig eksamen på de som har hatt fremmedspråk både på ungdomskolen og videregående, enn de som kun har hat det på videregående? Hmm.. Time will show...

Men Nancy, hvis du har så dårlig tid, hvorfor sitter du da her å skriver? Veeel, hmm..ehhh.. Antagligvis fordi jeg venter på at eksamenskontoret skal åpne... 6 minutter igjen.. tikk takk tikk takk... Gleder meg til dette er ferdig. Da skal jeg begynne å lese blogger igjen, rydde, trene,solarium, alt mulig... Etter skriftlig da vel å merke. Meen da skal jeg bli et nytt og bedre menneske:-p :-p

Ang kuer

I Uruguay er det ca 3 millioner mennesker og ca 9 millioner kuer. Det blir 3 kuer på hver.. Er ikke det ganske mange?

Regler: Dette er mer vrient enn man tror ved første øyekast. Kopier til ditt eget notat, slett mine svar og legg til dine. Bruk den første bokstaven i navnet ditt når du svarer på alle spørsmålene. Svarene skal være eksisterende. Hvis personen før deg har samme bokstav, så må du gi et annet svar. Du kan ikke bruke samme ordet to ganger.

1. Hva er navnet ditt: Nancy
2. Ord på fire bokstaver: Natt
3. Guttenavn: Nils
4. Jentenavn: Nina
5. Et yrke: Natteravn, ehh teller det?
6. Farge: Nøttebrun
7. Noe du har på deg: Noen klær
8. Mat: Niste:-p?
9. Noe på badet: Nattkrem
10. Et sted: Nesstun
11. Grunn til å komme for seint: Nakenhet? Ofte lurt å kle på seg og sånn..
12. Noe du roper: NEI!
13. Film tittel: Natulig blond
14. Noe du kan drikke: Nesla iste.
15. En musikkgruppe: Norske gutter
16. Et dyr: Nøtteliten. Han var jo et ekorn etter hva jeg mener å huske:-p
17. Gatenavn: Nordahl Griegs gate
18. Bilmerke: Nissan
19. Sang tittel: "Neverending Story"
20. Et verb: Naturlig



Dette her var ikke så lett. Jeg var flere ganger fristet til å søke ting opp på google,men de eneste gangene jeg har gjort det har vært for å bekrefte Nissan, og ulike band-navneforslag jeg hadde på N:-p Men som Elise skrev (som jeg fant denne greien hos) oppfordrer jeg alle som leser dette til å gjøre det samme i sin blogg. Dere er herved utfordret!

Lykke til!

It`s been a bad day, plese don`t take a picture.

Hvorfor sto jeg opp i dag?

I dag har vært en fæl dag. Den startet egentig ikke så unormalt, men utviklingen var heldigvis ikke hverdagslig..

Det startet med at jeg neesten forsov meg. Men bare nesten.. Jeg rakk desverre ikke dusje, men fikk sminket meg, kledd meg og det mest nødvendige. Jeg måtte såklart løpe til bussen, men det er jo ikke så unormalt så foreløbig gikk alt greit. Dessverre gikk det feil før jeg forsto det selv. Egentlig snudde flaksen allerede her, selv om jeg ikke forsto det før et par timer senere. Mamma og pappa er nemlig i syden, så jeg og min lillebror er hjemme "alene". Siden han er 11 og jeg 20 betyr det at jeg har mest ansvar, noe som til tider også kan ha sine fordeler. Men ikke om morningene. Klokken halv ti fikk jeg en melding: "Hvorfor har du ikke vekket meg?" Uuuups... Han skulle vært på skolen nå ja. Men "heldigvis" var han syk så han ble hjemme uansett..

Samtidig som denne meldingen ankom holdt jeg på å lede verdens verste svømmetime. Ingen hørte på meg, og det var bare kaos. De klaget og masTe og gråt av ulike årsaker, og vel jeg kan vel tryGt si at lærerlysten begynte å dabbe sterkt av allerede her. At 12 elever kunne gøre så mye ut av seg....:-s Samtidig sto jeg på land i fine, men alt for varme klær og holdt på å svette i hjel. (Jeg hater å svette.. Hvem gjør ikke det?) Siden jeg var så smart at jeg annså det som "lurt" å ødelegge armene mine for noen år siden, går jeg altså ikke med bare armer på jobb. Dermed var det ikke noe alternativ å ta av geneseren min. Som er tjukk, sikkert ull eller noe... Men jeg fikk da kjølt meg litt ned. Svømmetimen ble avsluttet med en elev som tok masse bassengvann i munnen sin, gikk ut av bassenget og spyttet det ut på meg.. Så gikk vi for å ta bussen tilbake, og flaks for oss hadde vi en snill bussjåfør, ellers hadde ikke alle rekket å komme seg tilbake til skolen med den..

Veel, så var det skole igjen. Mens jeg sitter å drøfter lærerkarrieren på pauserommet, og sier at jeg har funnet ut at dette ikke er noe for meg kommer det en annen lærer bort til meg. "Jeg er vekke i morgen, kan du være vikar?" "Jaa", sier jeg. Og det verste er at jeg mener det. Jeg gleder meg til i morgen. Det kan jo tross alt ikke bli verre enn i dag:-p

Så er det SFO. Ting går relativt greit, hvis du ser bort i fra at jeg fant ut at jeg ikke er Supermann. Jeg kan ikke redde verden jeg.. Er ikke første gangen jeg hører det, så jeg bør vel ta et hint:-p

Veel, jeg har lyst å redde verden jeg. Folk burde ha litt større tro på meg:-p Tenk å undervurdere meg sånn... Veel, det endte med at jeg reparete det triste sinnet mitt med å leie en film. Veel, selv det gikk jo ikke helt smertefritt da men. Vi har nemlig prøvd å låne "Hairspray" hvertfall 2 ganger og den har ikke virket noen av gangene. Dette har vi såklart klaget på og blitt lovt å få leie et par filmer gratis. Men selvfølgelig tester de som jobber der filmene, og det viser seg at av en eller annen merkelig grunn er det innstillingene våre det er noe i veien med for filmen virket hos dem. Jeg syns det er rart for det er eneste filmen vi ikke får spilt, men jeg vet de har rett for vi leide den for tredje gang i byn. Og da skjedde det samme:-p Men som den smarte lillebroren jeg har foreslår han å spille den på plaistation. Og det gikk jo selvfølgelig.. Dette må jeg selvfølgelig buse ut med, da mannen i film butikken forteller meg at filmen vi har klaget på et testet og at den virker. Tenk så flaut. Da bad jeg jo om gratis film, for så å innrømme at jeg skjønte det var vi som hadde gjort feil og ikke dem.. Bra gjort Nancy.. Kan du ikke for en gang spille dum? neeida.. si sannheten, og fremstå enda dummere...

Men hvetfall så ble det film. Så dro jeg på mac`en og kjøpte mat på take away og dro hjem og overrasket min syke bror. Så nå har jeg buret meg inne, og venter på en ny dag med nye muligheter..

For å prøve å ikke bare se på dette som en dårlig dag skal jeg prøve å trekke frem noen positive ting:
* Jeg rakk jobben!
* Det er en kjekk badevakt der vi har svømming!
* For første gang gleder jeg meg til å svømme neste svømmetime! (IKKE fordi det er en kjekk badevakt for det gjør det egentlig litt verre. Badehette:-s Men jeg skal jo lissom være positiv nå..) Jeg gleder meg til å svømme for det betyr at jeg ikke skal lede undervisningen den timen, og da kan det ikke bli så kaos som i dag:-p
* Jeg har spist mac donalds mat!
* Jeg har sett en artig film!
* Jeg skal snart se "Da daemene dro". Det MÅÅÅ jo bli morsomt:-D!
* Jeg har en unnskylding til å bare daffe og gjøre akkurat det jeg vil...!

Så vel, ha en fin dag dere!

Søndagsfilosofering..

Først og fremst må jeg bare beklage at dette blogginnlegget gjerne ligner litt på et par andre jeg har hatt, men dette er typisk søndagsfilosofering. Hvertfall for meg:-p Men legger det nå ut likevel så lar du bare vær å lese det om du er lei av det. Here we go...

Hva er det med oss mennesker som skal ha alt så perfekt hele tiden? Dette har jeg skrevet mye om før, men vi er så dårlige på å være fornøyd med det vi faktisk har. En venninne av meg er i Thailand. I fjor dro hun på folkehøgskole. Hun jakter på det gode liv, men finner man det av å dra så langt vekk? I starten hadde hun litt hjemlengsel, men hun er der enda og jeg tror det går bedre nå. Jeg lurte mye på om det var så lurt å reise så langt, men nå forstår jeg at hun slett ikke er så dum.. (Ikke at jeg har trodd det heller, men..) Men man må lete litt for å finne det man vil ha. Og en ting skal hun hvertfall ha.. Hun gir ikke opp.. Selv om det er vanskelig, og kanskje ikke slik hun hadde tenkt seg. Men hun fortsetter å prøve, og hvem vet? Om et halvt år finner hun kanskje ut at dette var det beste året i hennes liv..

Men der kommer vi tilbake til det problemet igjen. Hvorfor kan vi ikke se sånt med engang? Det er sjelden vi gjør det. Skal vi kjøpe klær er det ikke sånn at alt vi prøver ser fint ut. Men hva gjør vi da? Legger vi fra oss klærene og prøver noe annet? Noen ganger er det best. Men hvis man for eks ikke er vant til å gå med kjoler, er ikke dette den rette taktikken. Da vil jo ingen kjoler se perfekte ut med en gang. Til slutt må man gjerne kjøpe en kjole og gå med den et par ganger før vi finner ut om den kan funke eller ikke. Jeg var sånn før. Likte ikke pynte meg, og ingen kjoler var fine på meg. Til slutt måtte jeg bare kjøpe noen. De første gangene jeg gikk med dem følte jeg meg dum. Men merkelig nok kom det en dag der jeg plutselig fant ut at: “heei, kjoler er gøy.” Og jeg begynte å like kjolene jeg hadde kjøpt.

Nå begynner jeg virkelig å lure på hva som er poenget med dette blogginnlegget…:-p Kanskje at det er dumt at vi ikke forstår alt med en gang. Men tenk så kjedelig det hadde vært da.. Men samtidig må man ikke gi opp. Folkehøgskoleåret mitt var ikke så bra i starten, men når jeg ser tilbake på det vet jeg at det var et av de beste årene i mitt liv. Det er dumt vi alltid må være så klok først etterpå, men jeg er hvertfall glad jeg tok sjansen.

Lurer på hva jeg skal gjøre til høsten. Vil søke teaterhøgskolen og skuespillerlinja på Niss. Ellers blir det vel allmenlærer. Hvertfall det som er planen. Men innimellom blir jeg så usikker. Har liksom lyst å gjøre noe gøy for engangskyld. Ikke at det ikke er gøy å jobbe der jeg jobber i år. Digger det. Men vil ha det mer sosialt gøy. Jeg føler liksom jeg mangler noe der.

Uansett hvor gøy jeg har det på jobben, klarer jeg ikke helt miste den ensomhetsfølelsen. Men samtidig har jeg jo gode venner her også. Så kanskje den følelsen ikke er noe som kan forsvinne. Kanskje det er en slags vanlig følelse, akkurat som sultenhetsfølelse og trøtthetsfølelse. Kanskje jeg bare har tolket den feil:-p Håper i grunn ikke det, men det er en skummel tanke.. Men om noen har noen tips til hva de syns jeg bør gjøre neste år taes alt sånt i mot med takk:-) Kanskje jeg skal dra på guidekurs til Spania, eller et eller annet sånt i stedet..?

Hjemme bra, men borte best:-p

Jeg har lenge tenkt på å skrive et innlegg om dette, men siden jeg som regel er så opptatt eller daff benytter jeg sjansen når jeg likevel ikke får sove...

Har dere noen gang merket at dere virkelig ikke forstår dere på enkelte mennesker? Det har vel de fleste. Jeg skal ærlig innrømme at det er få mennesker jeg forstår meg på, men det har i grunn lite med saken å gjøre...

Dette som jeg skal skrive om nå er noe jeg irriterrer meg over ganske ofte. Som de fleste har fått med seg har vi hytte i Oslofjorden.


Den ligger 10 min utenfor selveste bykjernen. Altså i den store, skumle byen, slik noen ser på den. Det er jo ingen hemmelighet at ikke alle mennesker kan like hverandre, men ute på øya sier i det minste folk hei til hverandre. Kanskje kommer det et smil også tilogmed. Når vi skal inn til byn må vi ta ferge, og når den kommer er det sjelden folk går inn på fergen før folk har kommet av. Det skjer så og si aldri. Folk står heller ikke rett foran fergen og hindrer folk i å gå av. Både store og små trekker seg til siden og går på når det er deres tur. Dette er vel bare anminnelig folkeskikk har jeg alltid tenkt.

Men på bussen hjemme blir jeg like overrasket hver gang jeg ser folk som tydeligvis ikke har hatt den samme oppdragelsen. De stormer inn på bussen så fort de har anledning. Spesielt overasket blir jeg om morgningene. Jeg er trøtt, og bråvåkner plutselig når jeg har stilt meg fint til side for å slippe folk ut, og det som i stedet skjer er at de som kommer bak meg dytter meg vekk slik at de kan komme inn. God morgen til deg også, tenker jeg da.. Men et litt sarkastisk tonefall inni meg.

Veldig mange ting er i grunn mye enklere i Oslo. Folk går mere målbevisst slik at du ikke kræsjer i dem, mens i Bergen er kollisjonsfaren mye større. Jeg savner Oslo. Jeg savner rommet mitt. Jeg savner sengen min. (Tenk å ha bedre seng på hytten enn hjemme:-p) Jeg savner vennene mine. Jeg savner naboene mine (som i grunn nå er dobbelt nevnt i og med at de også går under kategorien venner..:-p)

Jeg savner livet på Karl Johan. Jeg savner selvtilliten jeg pleier å ha når jeg er der...Merkelig det der..:-p

Trives jo såklart i Bergen også, men det er så mye styr. Ting blir alltid så innviklet her:-p Kanskje fordi det er vått og kaldt ute, kanskje fordi jeg har mye mer forpliktelser med jobb og skole enn jeg pleier å ha der. Men kan jo ikke stemme helt det heller, for har jo jobbet masse mange av sommerene også.. På en eller annen måte har jeg lettere for å føle meg ensom her. Det har vel gjerne noe med at i Oslo kan jeg bare se ut av vinduet så ser jeg folk som jeg vet liker meg og synes jeg er en topp jente. En gang da jeg var liten å skulle på karneval ble det nesten dugnadsprosjekt blant naboene for å hjelpe meg å lage kostyme. Noen skaffet sko, noen stoff, noen sydde, noen limte paljetter og noen stilte til og med som body guard:-p



I Bergen må jeg liksom lete litt lenger. Jeg klarer jo det når jeg først går ut, men er så mye enklere å bare kunne gå til vinduet:-p (eller verandaen som vist på bildet under:-p)


Men nå har jeg jo hoppet helt vekk fra temaet. Temaet skulle jo være dette med de busspasasjerene:-p Jaja, da ble det at hjemme er bra, men borte best i stedet da:-p

For at dere skal få et visst inntrykk og kanskje være på nippet til å forstå skal jeg lime inn et sitat fra Baard Slagsvold i Tre små kinesere som har laget en sang om Lindøya:

- Hva er så spesielt med Lindøya, blir han spurt om. "Den er veldig nær byen, samtidig er det langt unna. Et hemmelig sted. Og så er det fantastisk pent, sier en forelsket Baard Slagsvold."

"Når sommer`n er over vi reiser mot land og lengter til deg igjen", slutter vår lokale Lindøya sang. Åå, som det stemmer....