Jeg fant jeg fant

Jeg hadde en periode i livet der jeg alltid gikk rundt med en liten skriveblokk. Det gjør jeg fortsatt innimellom men av litt andre grunner. Jeg blir lett rastløs og føler ofte at det hadde vært lurt å skrive ned ting. En stor del av grunnen kan nok skyldes min glemskhet. En annen grunn kan være at jeg alltid gjør så masse at hodet mitt er stappfult av alt for mange tanker på en gang. Likevel er det sjelden jeg skriver noe selv om jeg har med meg denne boken. Da jeg gikk på folkehøgskolen likte jeg å skrive litt dikt og i håp om at jeg skal få til noe sånt igjen hender det fremdeles at boken blir med. Her om dagen fant jeg igjen en gammel bok og da jeg åpnet den fant jeg et dikt min storebror skrev da vi var i syden. Jeg husker fremdeles første gangen jeg leste det. Jeg ble stor av forundring over at min bror som ikek bare er min bror men også en gutt (sorry gutter) faktisk så ut til å gjøre et seriøst forsøk på å skrive et dikt. Bare se den skildrende og filosofiske starten:

"Verden er ett galleri
Folk i mange former og farger"

Men når man leser det med hele diktet så ser man at dette slettes ikke er noe imponerende forsøk på å være filosofisk. Rett og slett heller et mer amatørmessig forsøk på å bytte meg mot 10 kameler.

"Verden er ett galleri
Folk i mange former og farger
Men ingen er så rå
som inderen min søster
skal gifte seg med nå!!""