BÅTTUR

På søndag dro vi på ny båttur. Dette var en 8 timers lang tur der vi skulle få mat og igjen open bar, men noen hadde tatt sin lærdom. Vi møtte 07.45 ikke så langt fra der vi bor der mannen vi hadde bestilt turen av skulle frakte oss til båten. Vi tenkte han skulle kjøre oss, eller at det var bestilt en buss, men han fulgte oss rett og slett til rutebussen og betalte bilettene for oss der. Da han gikk rundt i bussen og delte ut biletten til hver og en av oss 6 følte jeg meg plutselig som en liten barnehageunge igjen:-p Men ellers var han veldig koslig.

Da vi kom frem til havna fikk vi frokost, som var crossaint og frukt og et glass juice. Vi ble også anbefalt å ha med en del viktig utstyr, som solkrem, myggolje, hatt osv. Jeg hadde det meste, men unntak av hatten og tok derfor den oppfordringen svært seriøst og kjøpte meg så klart en hatt.
Da vi kom på båten fant vi gode plasse på dekk der vi ganske så snart lå i bikini og solte oss. Det var deilig. Etter hvert kom turen til første stopp som var snorkling.

Dette var noe jeg aldri hadde prøvd før men virkelig elsket:-D


Så mange fine fisker, bare rett under oss:-D

Etterpå kunne vi velge mellom å ligge på en strand eller gå til en foss og vi valgte sistnevnte. Da kunne vi igjen velge om vi ville gå, eller ri på hest.

Jeg som aldri har ridd før (med unntak av da jeg var liten og sikkert ble leid rundt i en ring) tenkte at dette var en unik sjanse og grep den. Lite visste jeg om at ingen skulle leie hesten min, og at fossen lå oppover var heller ikke en tanke som slo meg. Det var en liten sti opp, med masse steiner og andre hindre og siden det har regnet en del i det siste var det itillegg masse gjørme. Vel vel, heldigvis så det ut som hestene gikk ganske tett etter hverandre da om ikke annet. Likevel var det skikkelig skummelt, og det var ikke få ganger jeg var sikker på at hesten kom til å gli. Vi måtte passere flere vann der hesten bare gikk uti med meg på ryggen, og da vi gikk på den smale stien tenkte ikke hesten på at han moste beina mine i steinene på siden. Veeel, om dere tror det høres ille ut så har dere rett men dere har ENDA ikke hørt det verste..

Mens hestene foran stoppet opp litt på vei oppover mot fossen fant hesten min ut at den skulle ta en annen vei, og den la i vei ganske så fort nedover denne skråningen fremdeles med meg oppå. Jeg ropte og skrek, både på norsk og englesk og var rimlig sikker på at dette måtte gå galt. Jeg alene som aldri har ridd på en hest i full fart nedover en skråning vekk fra de andre. Heldigvis oppdaget jeg etterhvert at mannen som leide hesten bak kom rolig gående bak meg og jeg begynte å forstå at hesten kanskje tross alt hadde kontroll. Og det visste seg etterhvert at han antagligvis hadde det, men at den bare hadde gjort ting på sin egen måte for vi kom innpå den samme veien som dem andre etterhvert. Etter det var resten av turen piece og cake, hvis du ser bortifra alt adrealinet og at jeg satt å skalv selv lenge etter jeg gikk av.

Ved fossen satt vi å slappet av litt, men egentlig klarte jeg verken det eller å gjøre noe annet før jeg var trygt nede. For jeg hadde jo enda en tur med hesten igjen. Og denne gangen var det nedover...
Veel, jeg tror den litt spesielle utflukten på vei opp hadde knytt litt bånd mellom oss, for nedover begynte jeg å stole på han. Vi snakket sammen på engelsk, norsk, spansk, tysk, fransk og det jeg kunne et par skrytende ord på bare slik at jeg skulle være sikker på at hesten følte vi kunne stole på hverandre. Da hesten min nok en gang etter en stund fant en annen vei var jeg faktisk ikke like redd. Vi snakket rolig sammen hele veien, og på mange måter tror jeg vi er litt like jeg og hesten. Begge har litt behov for litt alenetid. Her varte det faktisk en stund at det bare var oss to og ingen andre i øyesyn. Etter hvert dukket et enslig esel opp, og hvis du trodde det var harmløst og kjedelig å kappkjøre med et esel, så har du nok ikke prøvd. Først red vi forbi eselet (husk at stien er smaaaal), så satt eselet opp farten bak oss og red forbi, så så hesten min en sidevei og satte opp farten inn på den slik at da vi kom inn på samme sti igjen var han først.
Heldigvis var det en hestejente i nærheten som så hvordan dette kunne utvikle seg og tok seg av eselet slik at vi kunne ri videre i litt mer avslappede forhold. Vi klarte det og da vi kom ned hesten og meg, klarte heldigvis hesten og gå til riktig plass og stoppe av seg selv. * Flinke hesten!

I ettertid er jeg glad jeg grep sjansen for jeg tror jeg aldri får sjansen til å ri på en så uforsvarlig måte igjen. (Selv de som hadde ridd en del fra før syntes dette var skummelt.)

Så fikk vi middag på en resturant og dermed bar det tilbake til båten. Nå hadde det imidlertidig begynt å hølregne og lyne og torne, og de som kjenner meg godt vet at jeg har sagt at jeg nekter å ta båt mens det tordner. Men hvilke valgmuligheter har du under slike forhold? Å bli stuck på en liten meksikansk øy alene med skumle hester? Neidu, jeg måtte nok bare følge dem andre. På båten tilbake hadde vi håpet å sole oss, men det gikk ikke yten sol og med masse regn. Istedet satt vi oss under tak og observerte alt det merkelige som foregikk rundt oss:

* Gamle menn fant en stang de likte godt å danse med
* En mann hadde tatt med seg skilpadden sin på tur, så den krøp rundt på gulvet
* Stolene holdt på å tippe
* Folk klarte knapt å gå på grunn av bølgene men likevel både bærte og helte de nedpå av drinker (teguilla sunrisen vi fikk der var ekstremt god)
* Noen dunket i taket for å få vekk litt vann, og dermed kom det en hel haug med sommerfugler:)
* Under dekk danset en haug med gamle menn sexydance, og også de likte godt stengene.
* Stoler som av en eller annen merkelig grunn hang i taket falt ned.
Veeel, på mange måter var det en annerledes båttur enn forventet. Men den var absulutt verdt det:-)

NASJONALDAG....

På torsdag var det 16 september og nasjonaldag her i Mexico. Vi skulle møte barnehjemmet i sentrum kl 08 på morningen, men dagen før skulle vi på Piratcruise. Det var en båttur, der mat og åpen bar var med i prisen. Vi møtte opp klar og forventningsfulle, noen litt mer synlige enn andre.

På båten fikk vi vår private pirat som skulle varte oss opp, og han plasserte oss på øvre dekk helt bakerst slik at vi ikke så noe av hva som foregikk nede. Dette likte ikke vi og siden vi betalte mye penger for dette bestemte vi oss for å gå dit vi ønkset. Noen sa det var greit, andre ble sure. Men det var jo våre penger:-p Første drinken gikk ned, det var en strawberry deckery som smakte ekstremt teqila og ikke var det minste god. (Jeg skjønner hvorfor andre helte den ut for å si det sånn...) Etter hvert som drinkene gled ned, og jeg hadde det morro så de andre mindre og mindre fornøyd ut. Det lille jeg så dem da. (Ps mamma, no worries, de andre sier de så meg hele tiden...)

Hvertfall var det enkelte som storkoste seg og brøt det meste hun hadde satt seg i hodet. Etterhvert visste det seg at alle hadde fått mat untatt oss fordi piraten vår hadde glemt oss, og da var de tom for mat. Dette var noe av grunnen til at de andre ikke var så fornøyd. Vi fikk tskjorter som trøst da vi gikk av, noe jeg selvfølgelig syntes var skikkelig kult, men det dekket desverre ikke de andres sultbehov. Jeg har av mange ulike grunner ikke så mye mer å skrive om piratcruiset, utenom at jeg hadde det veldig morsomt. Klokken 12 sang vi nasjonalsangen og det var koselig. Etter på var det mange som prøvde få oss med ut, men vi valgte dra hjem for vi ville være klare og uthvilte til nasjonaldagen dagen etter.

Klokken 8 dagen etter var vi på torget med barna. På grunn av at det hadde regnet så mye ble paraden vi skulle se på avlyst, så egentlig bare hang vi der. Men borsett fra formen var det jo koselig det. SÅ gikk vi å spise lunsj på resturanten for det var jo tross alt nasjonaldag. Så hvilte vi oss, og gjorde oss etterhvert klar for kvelden. Da dro vi inn til Vallarta, en halvtimes busstur fra oss. Der spiste vi på Hard rock cafe, noe som alltid er stas:-) Vi var blitt varslet om at det kunne bli mye trafikk fordi at klokken 23 sto alle på plassen å ropte viva la mexico, og det skulle være mye liv. Vi syntes det var lite folk i byn, og etterhvert spurte vi kelnerne hvor det skulle skje på kvelden. ALle ble ganske så satt ut da svaret vi fikk var at det ikke skulle skje noen ting i dag fordi det var jo i går. Plutselig gikk det endel ting opp for oss:

* Hvorfor det var så mye mer kø til byn dagen før

* Hvorfor kontaktpersonen vår hadde vært så overasket over valget vårt av dag for sjørøvertur

* Hvorfor Heddas venninne som hadde bodd i Mexico tidligere hadde sagt: "Er det nasjonaldag i dag, åja jeg trodde det var i går"

* Hvorfor husverten vår hadde gitt oss rabatt på et hotell i Vallarta dagen før tilfelle vi ville sove der

* Hvorfor våre andre bekjente/venner fra Mexico tilbrakte torsdagen på kino og ikke var klar til å finne på ting

Veeeel, for å gjøre en lang historie kort feiret enkelte nasjonaldagen ved å gå rundt å være sultne, mens andre vaiet entusiastisk til nasjonalsangen.

Viva la Mexico!

JUNGELTUR -aldri sur (men kanskje litt redd??)

På søndag hadde vi veldig lyst å gjøre noe sammen, men i et land med mange muligheter der det vanskelig å velge. Likevel ble det ikke fullt så vanskelig når vi fikk et tillbud rett ut av det blå. Natalie og Susann satt i resturanten under der vi bor og spiste og plutselig sto de på døra og sa at vi måtte ta på oss bukser (noe jeg bare har gått i en gang og det var da jeg kom) fordi vi skulle til jungelen. Det visste seg at huseieren vår hadde planer om å dra dit for å plante noen trær og lurte på om vi ville være med. Det er første gang jeg har sett så mange av oss klare å bli ferdig på kun 5 minutter.

Her sitter jeg bak på lasteplanet og spiser frokost. (Holdt på å lage omelett da de andre kom men rakk ikke spise den. Heldigvis hadde jeg en plastkopp jeg kunne putte den i:-p)

Janne, meg og nivøen til huseieren satt sammen der mens de andre satt i bilen. Det var hyggelig hvis man ser bort i fra at han fikk meg til å angre mer og mer på at jeg ble med. Han fortalte om alt fra slanger til jaguarer, men prøvde betrygge oss med at de hadde pakket med gift:-s Der og da begynte det gå opp for meg at vi var blitt med ikke bare en fremmed mann, men 3.. Og ikke bare rundt hjørnet men inn i JUNGELEN...:-s

Da vi hadde kjørt et stykke kom vi ikke lenger og begynte å gå. Noen av oss hjalp til med å bære noe, og jeg følte meg mye tryggere akkurat i dette øyeblikket.

Vi måtte krysse mye elver, og disse mannfolkene gjorde alt de kunne for å gjøre det lettere for oss. De la frem steiner, og rakte frem hendene støtt og stadig for at vi skulle klare å hoppe over. De kuttet også av greiner som var i veien for oss. Jeg tror dette er noe av grunnen til at turen som var spådd til å vare en halvtime inn, tok over 1 og en halv time istedet. De kom seg lett forbi alle hindringene men brukte så mye tid for å gjøre det enklest mulig for oss. Likevel kom det til en punkt der hoppingen ble for slitsomt, og tilslutt gikk jeg bare rett over istedet. Med sko og alt.. Da lo de av meg. Tror ikke de syntes jeg var så spretten. Håndvesken min kommenterte de også, og jeg fikk et inntrykk av at det ikke er så vanlig å ha med seg inn i jungelen.

Her brukte vi tau. Det sto en på hver side å holdt tauet slik at de som gikk over kunne holde seg i det. Jeg sto og holdt for de andre, og da alle var kommet over var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Mennene sa jeg bare skulle gå, så der gikk jeg da med et løst tau i hånden og lurte på om det hadde noen funksjon i det hele tatt:-p

Istarten var jeg veldig redd for å ta på ting, greiner var giftige, det var dyr på det meste, og for å tørke meg i ansiktet brukte jeg innsiden av singleten fordi alt annet var dekket av myggmiddel. Etter langt og lenge ble jeg imidlertidig så sliten at jeg ikke lenger orket være så prippen. Og jeg lever faktisk enda!

På stedet der vi skulle plante trærene var det en litt åpen plass. Disse mennene vi var med ønsket å gjøre denne delen om til en miljøpark (eller noe sånt), med vei opp for eks med atg eller hest. I miljø-parken skulle det bli tilrettelagt med tillbud for både små og store. Husker dessverre ikke konkret hva det var, men det var jo facinerende siden det var langt ute i skogen.

Vi fikk skrive navnene våre på trærene vi planten og når de blir større skal de feste på en metallplate med våre navn på. Så nå må vi jo tilbake til Mexico:-D

Vi møtte ikke så mange dyr. Masse smådyr såklart, Papegøyer, store skumle ville kuer, og igjen alt for mange smådyr... Ellers så vi både limetrær og kaffetrær. Det var fasinerende:-)

Så konklusjonen er: Det lønner seg å bli med fremmede menn.. Spesielt inn i jungelen:-p

Byn i Puerto Vallarta

I går var jeg flink å lese og organisere litt ting i forhold til oppgaven, så tok jeg meg en velfortjent tur på stranden. Jeg lå på vannet i flere timer på en luftmadrass og det var kjempe deilig....

Så dro jeg med buss til butikken. Alene...

Tiltross for at jeg føler meg veldig selvstendig møtte jeg på flere utfordringer på min vei.

1: Hvor var egentlig busstoppet? (jeg visste jo sånn ca men det er ikke noe merke så du må bare få bussen til å stoppe)

2: Dermed, hvor går jeg av bussen?

3: Hvor går jeg over veien? (Fotgjengerfeltet sies å være der flest blir drept)

4: Hva trykker jeg på for at pengene skal komme ut av minibanken?

5: Hvordan finner du noe som gir volum til håret på spansk?

6: Hvor går jeg av bussen? (de andre sa noe med når bussen kjører opp en bakke eller ned en bakke eller noe. jeg gjorde noe sånt men ikke det helt riktige.)

Ellers gikk handleturen veldig fint:-)

Så dro noen av oss til Puerto Vallarta for å gå ut å spise. Det var så fint der. Skikkelig syden følelse....!!!! Fint her også, men der var det mennesker og butikken og mange forskjellige spisesteder, merket plutselig hvor øde vi egentlig bor:-p

Vi spiste på en italiensk resturant med kjempe god mat:-)

I blant begynte lysene å blinke, det kom morro musikk og

kelnerne tok på seg rare hatter og masjerte mens de slo på gryter.

Så kom de andre og vi gikk vi ut på et salsasted der Eline og Hedda imponerte med litt salsadansing!


Så dro vi til et sted de andre hadde vært før. Plutselig begynte en kelner å gå rundt å blåse i fløyte. Susan betalte henne penger dermed:
ga hun meg to shoots, rufset meg i håret



tok på puppene mine og slo meg på rumpa.



Ikke spørr, jeg skjønte ikke helt hvorfor selv:-p

Vi hadde det veldig morsomt og danset mye, men da vi satt i taxien merket jeg at det var godt å dra hjem igjen. For denne gang..:-p 200 kr brukte jeg for taxi, mat, drikke, buss og alt. Det er ikke dårlig..

Søramerikanere er forresten veldig facinerende. De er så høflige og gjør alt for at du skal trives, men noen ganger kan det føles litt mye ut. Som da den ene dørvakten spurte Eline om hun var fra himmelen, eller han som sa: "anywhere you want, I take you". Hva han mente med det velger jeg å ikke tenke så mye på:-p Nei, vi koste oss mye alle sammen tror jeg.

Og mamma: jeg var veldig flink! Vi ble tilbudt gratis drikke og jeg tok bare imot når det kom direkte fra kelnerne. Noen gutter tilbø oss shoots og vi sa ja, men da vi så at det kom fra en åpen flaske de hadde på bordet sa vi nei. Er du stolt nå?

!Hola!

Blogginnlegget fra i går var skrevet og klar men på grunn av problemer med nettet i går fikk jeg ikke lagt det ut, så her kommer det.

I dag har vært knallfint vær (sånn som det egentlig er her når det ikke regner), og vi har vært på stranden:-D Jeg har ordnet meg mexicansk simkort, men vet ikke helt om det fungerer eller om det bare er mamma og pappa som har droppet meg:-p Mens jeg ordnet meg simkort gikk jeg glipp av en fremmed mann på stranden som tok bilde av de andre mens de solte seg, og en annen som gikk litt lenger å sto å veeel holdt på med litt andre ting mens han så på dem. Men de andre sier at dette visstnok er ganske vanlig og at jeg sikkert får muligheten til å få det med meg en annen gang. Vil ikke akkurat si at jeg er så overbegeistret for det:-s

Tiltross for så vil jeg si at jeg kanskje ikke alltid er den smarteste kniven i skuffen. Da vi gikk på det lokale markede i sted, bare få minutter unna her vi bor spurte de hvor vi bodde og jeg gav de like godt adressen. Ikke spør hvorfor, for jeg vil påstå at det var et uhell. Begge gangene.... :-s

På vei tilbake gikk vi langs stranden og måtte krysse en ekkel elv:-s Æsj... Kjempe brun og sanden rett og slett bare forsvant under oss der vi gikk.

Her prøver jeg å late som det går greit. Men egentlig syns jeg det er skikkelig ekkelt...

Hedda derimot tar det med stil!

Nå lyner og tordner det:-s

Jeg har hvertfall ikke blitt syk enda:-D Nå må jeg gå for Eline og meg skal lage grønnsaksuppe. Senere skal vi ut å danse salsa:-D

Mine første dager i Mexico:-D

Hei og hopp:-)

Nå er jeg sliten og har funnet ut at det er på en tide med en oppdatering før det hoper seg opp. Vi gjør jo så mye spennende:-)

I går var min første dag her og det var fantastisk vær. Rett utenfor oss er stranden og den er kjempe stor:-D Der gikk vi å la oss på solsenger på en strandbar, og kjøpte oss en limonade mens vi lå å nøt solen. Jeg vasset litt (ville ikke bade for vannet var så møkkete siden det har regnet så mye) men det var skikkelig varmt!!! Noe helt annet enn hva det noen gang er hjemme i Norge.

Etter på spise vi lunch på nabo strandbaren der vi fikk forett nachos med rare dipting (hvertfall annerledes enn hjemme) og antagligvis ble lurt prismessig. Jeg bestilte quesedillas som kostet 50 pesos (25 norske ca) men da vi fikk regningen var det dobbelpris fordi vi hadde med kylling. Og Janne betalte 70 pesos for en guacamole, noe som er dyrere enn et vanlig måltid etter hva jeg har skjønt. Hmm, godt men tror ikke vi går tilbake der mer. Etterpå dro vi på et stort supermarked og handlet mye!!:-)

I dag har jeg vært på barnehjemmet for første gang. Det var skikkelig koslig!! Barna var så søte, og personene som jobbet der lekte ikke så mye med barna men likevel så det ut som barna følte seg godt ivaretatt syns jeg. De voksne tok de opp når de gråt, lagde mat til de og byttet bleier og sånt, ellers så det ikke ut som de hadde så mye kontakt med de men likevel snakket barna mye om dem og noen begynte gråte når en av de voksne gikk. Barna tok godt i mot meg og skravlet som en foss. Det var vanskelig å forstå så mye, men jeg klarte hvertfall gjøre meg forstått innimellom. Vi lekte hermegåsen bl annet, noe jeg er stolt av at Eline og meg klarte å forklare dem ved hjelp av haltende spansk og en haug med bevegelser. Utrolig hvor mye man kan kommunisere ved hjelp av kroppen. Likevell var det utfordrende å løse problemer. For eks når barna kranglet om huskene. I Norge ville man mest sannsynlig sagt til barna at nå var det noen andres tur å huske. Men barn er så sta at det er vanskelig nok på samme språk om du ikke skal prøve på et språk du ikke kan. Så løsningen når barna begynte å grine for ting var å hoppe rundt å vrikke på rumpa mens jeg prøvde å steppe. Det fungerte hver gang:-p

Etter jeg kom hjem gikk jeg rett i dusjen og skrubbet meg. I løp av 4 timer på barnehjemmet hadde Eline og meg skiftet bæsjebleie på samme jente 5-6 ganger. Hun hadde mest sannsynlig diare, så jeg krysser fingrene for at vi klarer å unngå å bli smittet. Noe som må være ekstra vanskelig siden det ikke er såpe til å vaske hendene med der. Hvertfall ikke som jeg har funnet. Så hadde vi et gruppemøte før vi dro på butikken for å handle inn til i kveld. Vi skal nemlig ha vin og spillkveld:-)


På butikken i dag brukte jeg 700 pesos, som er under 350 kroner. Se alt jeg fikk:

* 5 kg isbiter

* 1 stor brus

* 2 mango

* 5 postkort

* 2 bananer

* 1 pk pølser

* 4 drikkebrikker (har lettet lenge etter noe sånt i Norge)

* 1 rosa parably (er regntid her, varmt men plutselig åpner himmelen seg)

* 1 hvitost

* 1 bacardi 750 ml

* 1 pizza

* 1 pk pomesfrites

* 6 corona

* 2 lime

* 1 pose potetgull

* 1 bademadrass

* 1 suprise til lillebror

* 1 pk batteri

* 3 pk tyggis

* 1 pose peanøtter

IKKE DÅRLIG!!!:-D:-D:-D

Nå skal jeg lage meg noe middag og lese litt slik at jeg blir klar til den store "vinkvelden":-p

FREMME!!!

I går rundt klokken 12 på kvelden lokal tid kom jeg frem. Altså 7 på morningen i Norge. Da har jeg altså vært på reisefor siden klokka 4 om morningen før, altså 27 timer!!!

På flyet fra Paris fikk alle egen tvskjerm med masse filmer og musikk, men tro det eller ei brukte jeg mesteparten av den 13 timer lange flyturen til å snakke med en mexicansk dame ved siden av meg, og se på kartet på den elektroniske skjermen min. Jeg er litt stolt over den turen for hun damen kunne ikke engelsk så vi måtte ta det på spansk. Men med god hjelp av lommeordboken min og frigjøring fra gramatikkens regler klarte vi kommunisere på et viss.

I Mexico city måtte jeg gjennom immigransjons kontroll. Det var skummelt. Masse vakter, politi, narkotikahunder osv. Med andre ord akkurat som grensevakten som går på tv. Men det gikk på et viss og etter å ha kjøpt meg en stor eventyrbok på spansk kom endelig tiden for den siste flyturen min. Dette visste seg å være det minste flyet jeg noen gang har kjørt med, og jeg fikk ikke engang ta med meg håndbagasjen inn på grunn av mangel på plass:-S Etter å endelig ha overbevist meg selv om at dette kom til å gå bra begynte vi å hoppe og riste og det kjentes ut som flyet plutselog bare falt et par meter. Eneste medisin var å prøve å sove og det klart jeg heldigvis en halvtimes tid før vi var fremme. Jeg må legge til at jeg var litt bekymret for været i Mexico city i og med at det var masse regn og ikke mye varmere enn hjemme, men i Puerto Vallarta var det helt annerledes. Palmer, en kjempe tempratur, og jada noe regn. Jeg ble hentet og satt på en hatt og et flagg som jeg fikk vite har noe med nasjonaldagen som snart skal være her:-D SÅ koslig...!!! Så kjørte vi dit vi skulle bo der de andre ventet med kjempe god mat, og masse informasjon om alt de hadde gjort:-D

De klarte også legge til å veien hit at ene broen mellom byen og her raste sammen for noen dager, slik at det ikke var mulig å komme seg til å fra. Takk heldigvis for at de ikke sa det før jeg kom.

Da jeg hørte om broen så jeg for meg en falleferdig skrøplig bro, men dette er altså broen. Ser du godt etter kan du se at det mangler en del på midten:-s Og under er det krokodiller. På grunn av unormalt mye regn er det mange broer som har rast sammen og blitt stengt så i en periode kunne man ikke komme seg verken den enne eller andre veien.

Mens jeg sto på verandaen utenfor leiligheten i sted kom det plutselig et kjempe smell og litt av "taket/rekkverket" på nabohuset falt ned. Men ellers føler jeg meg trygg:-s:-s:-s

Men nå må jeg gå for nå skal jeg på stranden:-D

Meeexico, snart..

!Hola!

Lenge siden nå kjære blogg, og kjære dere lesere som en gang følgte med:-p Nå er det en ny start med blanke ark, og bloggen skal bli så bra som den aldri har vært!

Nå sitter jeg i Paris på vei til Mexico der jeg skal være i nesten 3 måneder. Jeg skal som noen av dere vet skrive en prosjektoppgave sammen med 5 fantastiske jenter fra klassen min, og de er allerede i varmen og venter på meg:-D

Ferden startet 04.15 da jeg satt meg i taxien i Oslo. Greit med god tid tenkte jeg, som har får vane å være litt sent ute. Allerede da jeg kom til flytoget var det forsinket så det var jammen lurt. På flyplassen gikk det greit men jeg liker ikke de maskinene når man skal reise så langt. 2 av bilettene mine kom hvertfall ut, og det blir spennende å se hvilken av byene kofferten min kommer i. Ting tar tid på en flyplass og da jeg var kommet gjennom der de ser gjennom håndbagasjen oppdaget jeg at det sto Paris gate closed. oiiida.. Det var selvfølgelig mitt fly som gikk fra andre siden av flyplassen. Mens jeg løp gjennom flyplassen uten å rekke å kjøpe lesestoff eller noe hører jeg navnet mitt bli kalt opp. Greit at jeg noen ganger kan være litt glad i oppmerksomhet, men dette var absulutt ikke en sånn annledning. Heldigvis rakk jeg det og kunne puste lettet ut når jeg satt meg i flysetet. Som sagt rakk jeg ikke kjøpe noe å lese på, så det var litt kjedelig men noe sier meg at det blir verre på flyet herfra til Mexico. (Har ikke skjønt hvor lang tid det tar pågrunn av tidsforskjell osv.) Jaja, da får jeg kanskje lest litt pensum da...

Det er rart at alt foregår på språk jeg ikke forstår. Hvertfall siden de fleste menneskene ser ut som menneskene i Norge, og butikkene som butikkene i Norge. Hadde jeg bare følgt litt mer med i fransktimene på skolen:-s men igjen da er det ikke sikkert at jeg hadde vært her nå da. Litt av grunnen til at jeg først ville til Mexico var jo fordi jeg vil bli bedre på spansk. Og det hadde jeg jo ikke trengt om jeg kunne fransk. (Ikke at det går som det samme da men.. du skjønner..:-p)

Nå har jeg snart ikke mere nett tror jeg. Man må nemlig betale for internett på flyplasser. Er ikke det litt teit? Jaja, godt humør, og masse nerver, men snart er jeg i varmen med 5 supre jenter!:-D

Skal prøve å skrive litt her, og legge ut litt bilder. SÅ savner du meg vet du hvor du finner meg;-)