Ros

Vi hadde et foredrag npå jobben om hvor viktig det er med ros. Dette er sikkert noe alle vet, men det var utrolig greit å få en påmindelse på det. Det sies at man bør ha som tommelfingregel at for hver irretesettelse bør man rose vedkommende 5 ganger. Dette høres gjerne ikke så mye ut, men er dette er barn som man blir nødt å snakke en 5-10 ganger til i løp av en dag så skal man altså rose det 25-50 ganger samme dag. Der begynner det straks å bli litt mer innviklet.. Men det sier litt om hvor viktig det er med ros og komplimanger. Man trenger å høre at man er flink til noe!

Det merker jeg veldig på meg selv også. For eks.på spanskkurset går vi ofte igjenom oppgaver vi har gjort og vi får svare selv. Det gir en god følelse når vi har gjort noe rett:-) Mens hvis vi på mattekurset går gjennom noe vi har gjort er det bestandig læreren som snakker og vi blir sjelden spurt om svaret. Dette har ført til (hvertfall for min del) at jeg har gjort mye mer spansklekser enn mattelekser. Det syns jeg er et bra eksempel for sånn tror jeg det er for de fleste. Vi gjør mere hvis vi føler noen ser det og gjerne sier noe positivt om det.

Så her kommer en liten oppfordring til oss alle som vi gjerne kan tenke på innimellom:

Smil til en venn
Smil til deg selv
Smil også til den
Du ikke kjenner

Gi folk en klem
Og si noe fint
Uansett hvem
Fortjener de slikt

Hjerter som varmes
Kropp som blir lett
Smil som vil frem
Sinn som blir mett

Slik kan det føles når noen er grei
Og har tid til å sende et smil på sin vei
En klem, et klapp og noen rosende ord
Kan kanskje bety mer enn vi tror!

Lovelovelove

Jeg sitter her å funderer over livets store mysterium og kommer ikke til bunds i dette. Jeg hadde tenkt å sette opp en meningsmåling over hva som skiller det å være forelsket og betatt av noen. Dessverre klarte ikke lage noen svaralternativer så nå håper jeg noen kan hjelpe meg med å svare på dette.

Jeg er jo en som lett kan bli betatt av noen, men ikke alltid like lett (heldigvis?) blir forelsket. Men nå har jeg begynt å lure. Hvor går grensen? Og hvordan vet man om man har følelser for noen? Handler det bare om fysisk tiltrekkning eller har tanker om at man faktisk kan utgjøre et bra par noe å si også?

Og hva gjør man egentlig hvis man blir betatt av noen? Ting er så mye enklere på film, men i virkeligheten er det ikke helt sånn. Man går ikke bare bort og ber folk ut på den samme filmaktige måten. Men å bare vente og håpe kan da ikke være den helt rette måten det heller?

Håper noen ser sitt snitt i å hjelpe meg med noen fornuftige svar:-)

FARSDAGSPRESANGEN

For 97 dager siden hadde pappaen min bursdag. Da fylte han 55 år. Men han holder seg godt. Da han hadde bursdag ville jeg gi han noe minneverdig og det ble det virkelig. Han fikk et hoppetau (ja, dette var før jeg hadde så mye penger, men det var i det minste kjøpt i sportsbutikk:p). I utgangspunktet var det mamma sin ide, men siden hun hadde så mye til han fikk jeg overtalt henne til å la meg få kjøpe det. Ideelt sett ville pappa holde seg i frisk og fin form og se sprek og ung ut. Folk ville kommentere hvor godt han så ut og han ville smile pent men gi all æren til sin kjære yndlings- (og eneste) datter.

Men slik gikk det ikke helt. Han hadde ikke tatt mange hopp da han hørte noen som kastet en stein. Det vil si, det var det han trodde han hørte. Men i virkeligheten var det foten hans som lagde denne lyden og ikke lenge etter var han på legevakten. Der fikk han foten i bandasje og umidelbart kjøreforbud. Etter det fulgte opperasjon, krykker og en kjempe monster sko som han skulle bruke når han gikk. Men de som kjenner pappa`n min vet godt at han lett kan finne på å ta seg en kjøretur, eller gå over torget med krykkene i bilen. Så nå 97 dager etter på er han ferdig med krykkene og skoen (han bruker det hvertfall ikke). Men det betyr ikke at han er bra. Han halter mer og mer for hver dag og har store problemer med beinet.

Flott Nancy. Bra jobbet. Så fint at du gikk slik inn for æren av denne presangen. Så i morgen skal jeg gjøre opp for meg. Siden pappa var vekkreist forrige søndag skal vi feire farsdagen i morgen. Da har jeg kjøpt arm og legg "treningsvekt" til pappa. (Det høres mye finere og dyrere ut enn hva det egentlig er. ) Itilleg skal han få en fiskekrok slik at han kanskje skjønner at han bør slå seg til ro med litt roligere sporter. (Likevel litt skummelt å tenke på hva denne fiskekroken kan føre til:-s)

Men han bør virkelig sette pris på gaven Hvertfall fiskesluken. Var en ung, kjekk gutt som satt i kassen og jeg la ut om grunnlaget til treningsaken uten at han trakk på smilebåndet. Men han vgar da hyggelig og hjalp meg så da jeg gikk derfra sendte jeg han et stort smilt og følte meg ganske bra. Siden det er helg hadde jeg endelig hatt tid til å kle meg så gikk med de røde fine skoene mine og skinnjakken min og var ganske stilig på håret. Så jeg følte meg ganske kul da jeg gikk derfra.

MEN.... Så kom jeg på fiskeslukideen. Fiskeslukene hadde lagt ved disken og jeg følte meg ikke mye høy i hatten da jeg gikk inn igjen en gang til for å kjøpe det billigste jeg fant. Spesielt ikke siden kunden bak meg skulle kjøpe en sykkel, mens jeg skulle kjøpe en fiskesluk til 15 kr... Han gutten må da virkelig ha trodd jeg falt pladask for han som gikk inn igjen bare for å kjøpe den.. Dermed ble jeg så flau at jeg ikke klarte å snakke ordentlig og fomlet masse for å finne pengene mine. Jess enda bedre Nancy.. U go girl.. Dette var hvertfall det jeg sa til meg selv da jeg stortret ut av butikken og plutselig ikke følte meg så innmari kul lenger..

Vel, men det er sikkert verdt det. I morgen skal jeg gjøre opp for meg, så kanskje pappa blir i stand til å gå ordentlig en gang. Hvem vet.. Kanskje får jeg heder og ære tilslutt likevel...