søndag 18. januar 2009

Søndagsfilosofering..

Først og fremst må jeg bare beklage at dette blogginnlegget gjerne ligner litt på et par andre jeg har hatt, men dette er typisk søndagsfilosofering. Hvertfall for meg:-p Men legger det nå ut likevel så lar du bare vær å lese det om du er lei av det. Here we go...

Hva er det med oss mennesker som skal ha alt så perfekt hele tiden? Dette har jeg skrevet mye om før, men vi er så dårlige på å være fornøyd med det vi faktisk har. En venninne av meg er i Thailand. I fjor dro hun på folkehøgskole. Hun jakter på det gode liv, men finner man det av å dra så langt vekk? I starten hadde hun litt hjemlengsel, men hun er der enda og jeg tror det går bedre nå. Jeg lurte mye på om det var så lurt å reise så langt, men nå forstår jeg at hun slett ikke er så dum.. (Ikke at jeg har trodd det heller, men..) Men man må lete litt for å finne det man vil ha. Og en ting skal hun hvertfall ha.. Hun gir ikke opp.. Selv om det er vanskelig, og kanskje ikke slik hun hadde tenkt seg. Men hun fortsetter å prøve, og hvem vet? Om et halvt år finner hun kanskje ut at dette var det beste året i hennes liv..

Men der kommer vi tilbake til det problemet igjen. Hvorfor kan vi ikke se sånt med engang? Det er sjelden vi gjør det. Skal vi kjøpe klær er det ikke sånn at alt vi prøver ser fint ut. Men hva gjør vi da? Legger vi fra oss klærene og prøver noe annet? Noen ganger er det best. Men hvis man for eks ikke er vant til å gå med kjoler, er ikke dette den rette taktikken. Da vil jo ingen kjoler se perfekte ut med en gang. Til slutt må man gjerne kjøpe en kjole og gå med den et par ganger før vi finner ut om den kan funke eller ikke. Jeg var sånn før. Likte ikke pynte meg, og ingen kjoler var fine på meg. Til slutt måtte jeg bare kjøpe noen. De første gangene jeg gikk med dem følte jeg meg dum. Men merkelig nok kom det en dag der jeg plutselig fant ut at: “heei, kjoler er gøy.” Og jeg begynte å like kjolene jeg hadde kjøpt.

Nå begynner jeg virkelig å lure på hva som er poenget med dette blogginnlegget…:-p Kanskje at det er dumt at vi ikke forstår alt med en gang. Men tenk så kjedelig det hadde vært da.. Men samtidig må man ikke gi opp. Folkehøgskoleåret mitt var ikke så bra i starten, men når jeg ser tilbake på det vet jeg at det var et av de beste årene i mitt liv. Det er dumt vi alltid må være så klok først etterpå, men jeg er hvertfall glad jeg tok sjansen.

Lurer på hva jeg skal gjøre til høsten. Vil søke teaterhøgskolen og skuespillerlinja på Niss. Ellers blir det vel allmenlærer. Hvertfall det som er planen. Men innimellom blir jeg så usikker. Har liksom lyst å gjøre noe gøy for engangskyld. Ikke at det ikke er gøy å jobbe der jeg jobber i år. Digger det. Men vil ha det mer sosialt gøy. Jeg føler liksom jeg mangler noe der.

Uansett hvor gøy jeg har det på jobben, klarer jeg ikke helt miste den ensomhetsfølelsen. Men samtidig har jeg jo gode venner her også. Så kanskje den følelsen ikke er noe som kan forsvinne. Kanskje det er en slags vanlig følelse, akkurat som sultenhetsfølelse og trøtthetsfølelse. Kanskje jeg bare har tolket den feil:-p Håper i grunn ikke det, men det er en skummel tanke.. Men om noen har noen tips til hva de syns jeg bør gjøre neste år taes alt sånt i mot med takk:-) Kanskje jeg skal dra på guidekurs til Spania, eller et eller annet sånt i stedet..?

1 kommentar:

Aina sa...

Uff, nei, det e ikke godt å si... tenker på en måte litt sånn jeg og. Vil liksom ikke "slå meg til ro for godt" med studier, jobb osv før jeg har gjort noe gøy og spennende og anenrledes... vet ikke om jeg vil slå meg til ro DA engang.

Skumle saker =p alltid har vi lysst på så mye MER enn det livet gir oss! Har tenkt litt på det. I dagens samfunn blir vi liksom aldri fornøyd.. (altså, det er sikkert noen som blir det, men tror de fleste som oftest vil ha noe mer eller noe annet enn de har... kanskje. muligens.)