FARSDAGSPRESANGEN

For 97 dager siden hadde pappaen min bursdag. Da fylte han 55 år. Men han holder seg godt. Da han hadde bursdag ville jeg gi han noe minneverdig og det ble det virkelig. Han fikk et hoppetau (ja, dette var før jeg hadde så mye penger, men det var i det minste kjøpt i sportsbutikk:p). I utgangspunktet var det mamma sin ide, men siden hun hadde så mye til han fikk jeg overtalt henne til å la meg få kjøpe det. Ideelt sett ville pappa holde seg i frisk og fin form og se sprek og ung ut. Folk ville kommentere hvor godt han så ut og han ville smile pent men gi all æren til sin kjære yndlings- (og eneste) datter.

Men slik gikk det ikke helt. Han hadde ikke tatt mange hopp da han hørte noen som kastet en stein. Det vil si, det var det han trodde han hørte. Men i virkeligheten var det foten hans som lagde denne lyden og ikke lenge etter var han på legevakten. Der fikk han foten i bandasje og umidelbart kjøreforbud. Etter det fulgte opperasjon, krykker og en kjempe monster sko som han skulle bruke når han gikk. Men de som kjenner pappa`n min vet godt at han lett kan finne på å ta seg en kjøretur, eller gå over torget med krykkene i bilen. Så nå 97 dager etter på er han ferdig med krykkene og skoen (han bruker det hvertfall ikke). Men det betyr ikke at han er bra. Han halter mer og mer for hver dag og har store problemer med beinet.

Flott Nancy. Bra jobbet. Så fint at du gikk slik inn for æren av denne presangen. Så i morgen skal jeg gjøre opp for meg. Siden pappa var vekkreist forrige søndag skal vi feire farsdagen i morgen. Da har jeg kjøpt arm og legg "treningsvekt" til pappa. (Det høres mye finere og dyrere ut enn hva det egentlig er. ) Itilleg skal han få en fiskekrok slik at han kanskje skjønner at han bør slå seg til ro med litt roligere sporter. (Likevel litt skummelt å tenke på hva denne fiskekroken kan føre til:-s)

Men han bør virkelig sette pris på gaven Hvertfall fiskesluken. Var en ung, kjekk gutt som satt i kassen og jeg la ut om grunnlaget til treningsaken uten at han trakk på smilebåndet. Men han vgar da hyggelig og hjalp meg så da jeg gikk derfra sendte jeg han et stort smilt og følte meg ganske bra. Siden det er helg hadde jeg endelig hatt tid til å kle meg så gikk med de røde fine skoene mine og skinnjakken min og var ganske stilig på håret. Så jeg følte meg ganske kul da jeg gikk derfra.

MEN.... Så kom jeg på fiskeslukideen. Fiskeslukene hadde lagt ved disken og jeg følte meg ikke mye høy i hatten da jeg gikk inn igjen en gang til for å kjøpe det billigste jeg fant. Spesielt ikke siden kunden bak meg skulle kjøpe en sykkel, mens jeg skulle kjøpe en fiskesluk til 15 kr... Han gutten må da virkelig ha trodd jeg falt pladask for han som gikk inn igjen bare for å kjøpe den.. Dermed ble jeg så flau at jeg ikke klarte å snakke ordentlig og fomlet masse for å finne pengene mine. Jess enda bedre Nancy.. U go girl.. Dette var hvertfall det jeg sa til meg selv da jeg stortret ut av butikken og plutselig ikke følte meg så innmari kul lenger..

Vel, men det er sikkert verdt det. I morgen skal jeg gjøre opp for meg, så kanskje pappa blir i stand til å gå ordentlig en gang. Hvem vet.. Kanskje får jeg heder og ære tilslutt likevel...