Vel, en liten updates..

Hei hei.

Er en stund siden jeg har skrevet nå, men det betyr ikke at det ikke har skjed noe...

Imellomtiden har halve gruppen hatt besøk av kjærstene sine, vi har hatt en suksess dag på barnehjemmet der vi lagde pizza, lagde ballongdyr og hadde fiskedam, og vi har gjort aktiviteter som canipy.

Pizzadagen på barnehjemmet ble en suksse uten like... Barna fikk lagde sin egen pizza (har de noen gang gjort det før?) og jeg lærte de å lage ballongdyr. De var sååå stolte når de fikk det til. Stemningen på barnehjemmet var helt unik. Det er første gang jeg virkelig har følt det kunne vært i Norge. De var såå glade, og fulle av energi. Selv de tøffe store guttene tørte nærme seg oss, og kvelden var i grunn perfekt. Jeg tror de syns det var stas at kjærstene til jentene var med. Dere gjorde en fantastisk jobb gutter!!! Alle sammen! Noen løpte rundt å lekte med dem (dog de så litt skremt ut), andre danset med de (men var redd for dansens gang så de tok føringen enda de i utgangspunktet ikke likte å danse) mens andre gikk rundt og hjalp til med alt, og på grunn av samme engasjement som de andre, men med språket som en fordel itilleg klarte å knytte et spesielt bånd til flere av barna. På en kveld... Det er godt gjort boys! SÅ rart hvordan en helt enkel kveld som dette kan ha blitt så betydningsfull.. Igjen tusen takk sponsorer! Dette var virkelig hyggelig... SPennende å se hvor mye det betyr for et barn å få gjøre ting selv. Selv de ansatte blomstret denne dagen.. (jeg vet ikke om det har noe med kommentaren til JP, som sa at hun ene var såå pen når hun smilte og at det burde hun gjøre oftere), men hun smilte i hvertfall. MYE:-D og det har hun gjort siden. Selv hun har sluppet oss mye mer inn:-) Hun var så ivrig med ballongpumpa at selv barna hadde problemer med å slippe til. Utrolig koslig å se de voksne engasjere seg i en aktivitet for barna på den måten. Det er vel en av tingene vi har savnet. Denne kvelden tror jeg forandret mye..! Ikke bare for dem, men likemye vårt syn på dem!!!

ELlers har vi ofret livet vårt på canipy. Trodde vi selv da.. Vi hang i sånne tråer mellom fjellvegger. Det var ganke skummelt. Jeg begymte nesten å grine allerede i bussen på vei opp i fjellene fordi veiene var så dårlig og jeg var redd bussen skulle tippe. Da vi kom opp turde jeg ikke se ned fordi jeg har så høydeskrekk så jeg bare satt på meg selene og kastet meg utfor. Det var så fantastisk!! Det ble bare bedre og bedre, og siste løype turde jeg ta opp ned sammen med han ene som jobbet der...!!:-D Det var bare heeelt fantastisk! Tror faktisk jeg kan påstå at det er noe av det beste jeg har opplevd:-D Og ølen jeg drakk da jeg kom i land er DEFINITIVT verdens beste øl...!!!

Veel, nå burde jeg skrevet oppgave, men jeg har fått streng beskjed av Natalie som jeg bor med om at det burde jeg la være. Det blir så slitsomt for de som retter mener hun siden jeg strever sånn med engelsken. Ikke rart etter noen øl, men jeg tror ikke det er ølen som gjør det verst. Dette har vært en helt merkelig dag. Jeg har aldri vært så redd i mitt hele liv som i dag, så all ølen er velfortjent og det jeg har fått beskjed om å gjøre.

Det hele startet da Natalie og jeg lå på stranda rett nedenfor leiligheten vår og solte oss. (Hjemme i Norge hadde jeg noen venner som skremte livskitten av meg med å fortelle meg hvor ille det var dit jeg skulle flytte i Norge. Da jeg flyttet dit sa de at det ikke var så ille der, men da var jeg allerede skremt og lå flere netter å ikke fikk sove fordi jedg ventet å høre pistolskudd osv. Da jeg kom hit var jeg fremdeles litt skremt, men har lært meg at det aldri skjer og at det bare er meg som er paranoid.) SÅ da vi plutselig hørte to maskingeværskudd rett etterhverandre (rart hvordan man bare vet hva noe er enda man aldri har hørt det før), hoppet vi opp fra strada.Vel, Natalie hoppet. Jeg hadde jo lært meg at sånt ikke skjedde. Stranda var ganske tom, men de få andre som var der løp vettskremt ned mot vannet. Selv resturanteiere og andre som er vant til å være der så livredde ut og søkte dekning bak noen steiner. Vi pakket tingene våre kjapt, mens vi skalv som bare det og kapret den første (og eneste vi så) som snakket engelsk. Han kunne ikke fortelle oss stort mer enn at vi burde holde oss der. VI bodde bare på andre siden av veien, men det virket som det verste skjedde på den veien. Likevel føltes det ikke trygt stå nede med vannet på en strand uten noe å gjemme oss bak med ingen som fortalte oss noe. Derfor dristet vi oss opp til veien der det sto noen menn og pekte til venstre mens de snakket med (vel, hvem de snakket med kan jeg ikke huske) men i etter tid vcet jeg at det gråe bilen med "the bad gays" kjørte den retningen antagligvis rett før vi fant ut at vi skule krysse veien. Gatene var tomme, så vi løpte. SÅ kom det en hvis bil mot oss. Natalie løpte videre, jeg ble redd og stoppet bak en bil som sto parkert. Jeg husker jeg tenkte at jeg ville bøye meg og gjemme meg skikkelig bak den bilen, men igjen slo tankenned i meg at jeg ikke måtte være paranoid. Om jeg bøyde meg eller ikke husker jeg ikke, men jeg husker jeg tenkte det ville se teit ut og at det bare var sånn de gjorde på film. Hvertfall løp jeg etter Nat da bilen var kjørt, da vi kom frem til huset så det ut som grinnen var steng noe den heldigvis ikke var. Den hvite bilen passerte oss gang nr to, og nat snudde seg. Om det var for å se på meg eller hva detvar vet jeg ikek men hun så maskingevær gjennom det åpne vinduet i bilen og ble dritredd, noe jeg såklart også ble da hun sa det. Det var jo bilen som kjørte fordi meg da jeg ville gjemme meg, men kanskje lot vær fordi det kunne se teit ut...

Vi løp opp på rommet vårt og kort tid etter sto huseier og resturanteier i 1 etasje på døren vår og fortalte oss at dette aldri er noe som skjer her men at alt kom til å gå bra om vi holdt oss inne å lukket alle vinduer. Så gikk huseieren vår inn å trakk for alle gardinene våre. Da føler man seg trygg:-s Så sa han vi burde ta en øl, et tips vi begge følgte etterhvert. SÅ fikk vi en telefon av noen som mente alt var trygt. VI gikk inn i stuen og så gjennom gardinsprekkene og rakk akkurat se to store militærbiler kjøre forbi i den lille gaten vår fulle med militærkledde folk med pistoler. Alt var med andre ord ikke så bra likevel?

Jeg dristet ,keg ned i resturanten for å spørre hva som foregikk og jeg fikk vite at en mann fra skyteoppgjøret hadde gjemt seg i et hus bare noen meter til høyre for oss. Jeg fikk være med opp på taket, og derfra så jeg den gråe bilden "the bay gays" hadde kjørt med rett før vi gikk opp fra stranden. Den sto parkert der og ene mannen var inne. Fra taket så jeg masse politifolk, men jeg fikk beskjed ikke stå så nær kanten å måtte trekke meg litt tilbake. Dermed så jeg ikke det damen ved siden av meg så, at mannen stille og rolig ble grepet av politiet og ført til bilen. Jeg så bare at alle politifolkene dro. SÅ utrolig rart at en så stor og skremmende opplevelse bare var over. Det var vanskelig å vite hva vi skulle tro fordi alle sa så mye forskjellig. Hvertfall har det vært et gjengoppgjør i nabobyen, og en bil med en gjeng stakk mens en annen følte etter. "Tilfgeldigvis" kjørte de i hverandre (eller noe) her med oss og de løp ut av bilene. Dermed var de første skuddene vi hørte han ene mannen fra en av gjengene som ble drept utenfor det hotelet som er like med oss (på venstre side av der vi bor og som lå rett bak oss på stranda der vi lå). Så løpte/kjørte de videre til andre siden av der vi bor (var den grå bilen mennene ved veien pekte om. vi krysset mest sannsynlig gaten rett etterpå for vi bor midt mellom de som ble drept. På andre siden av oss tok noen seg inni et hus. Det var rundt der et par til drept,og der han siste jeg/ damen så ble arrestert. Det sies at noen slapp unna men mest sannsynlig er de ikke her lenger.

Det er sikkert ikke noe å være redd for, og de andre sier at det er trygt å gå ut nå. Vi har planer om å gå ut å spise amerikansk taco borte i gaten. Jeg er egentlig ikke så redd lenger, men bildene, lyden av skuddene, bildene av alle de redde menneskene slipper liksom ikke helt. Menmen, det går nok bra tilslutt. Jeg har hvert fall funnet ut at Canipy ikke var så ille likevel. Det var hvertfall ingen ting i forhold til dette...

Ta vare på dere folkens, så skal jeg prøve å ta vare på meg:-)

Love ya!!