BÅTTUR

På søndag dro vi på ny båttur. Dette var en 8 timers lang tur der vi skulle få mat og igjen open bar, men noen hadde tatt sin lærdom. Vi møtte 07.45 ikke så langt fra der vi bor der mannen vi hadde bestilt turen av skulle frakte oss til båten. Vi tenkte han skulle kjøre oss, eller at det var bestilt en buss, men han fulgte oss rett og slett til rutebussen og betalte bilettene for oss der. Da han gikk rundt i bussen og delte ut biletten til hver og en av oss 6 følte jeg meg plutselig som en liten barnehageunge igjen:-p Men ellers var han veldig koslig.

Da vi kom frem til havna fikk vi frokost, som var crossaint og frukt og et glass juice. Vi ble også anbefalt å ha med en del viktig utstyr, som solkrem, myggolje, hatt osv. Jeg hadde det meste, men unntak av hatten og tok derfor den oppfordringen svært seriøst og kjøpte meg så klart en hatt.
Da vi kom på båten fant vi gode plasse på dekk der vi ganske så snart lå i bikini og solte oss. Det var deilig. Etter hvert kom turen til første stopp som var snorkling.

Dette var noe jeg aldri hadde prøvd før men virkelig elsket:-D


Så mange fine fisker, bare rett under oss:-D

Etterpå kunne vi velge mellom å ligge på en strand eller gå til en foss og vi valgte sistnevnte. Da kunne vi igjen velge om vi ville gå, eller ri på hest.

Jeg som aldri har ridd før (med unntak av da jeg var liten og sikkert ble leid rundt i en ring) tenkte at dette var en unik sjanse og grep den. Lite visste jeg om at ingen skulle leie hesten min, og at fossen lå oppover var heller ikke en tanke som slo meg. Det var en liten sti opp, med masse steiner og andre hindre og siden det har regnet en del i det siste var det itillegg masse gjørme. Vel vel, heldigvis så det ut som hestene gikk ganske tett etter hverandre da om ikke annet. Likevel var det skikkelig skummelt, og det var ikke få ganger jeg var sikker på at hesten kom til å gli. Vi måtte passere flere vann der hesten bare gikk uti med meg på ryggen, og da vi gikk på den smale stien tenkte ikke hesten på at han moste beina mine i steinene på siden. Veeel, om dere tror det høres ille ut så har dere rett men dere har ENDA ikke hørt det verste..

Mens hestene foran stoppet opp litt på vei oppover mot fossen fant hesten min ut at den skulle ta en annen vei, og den la i vei ganske så fort nedover denne skråningen fremdeles med meg oppå. Jeg ropte og skrek, både på norsk og englesk og var rimlig sikker på at dette måtte gå galt. Jeg alene som aldri har ridd på en hest i full fart nedover en skråning vekk fra de andre. Heldigvis oppdaget jeg etterhvert at mannen som leide hesten bak kom rolig gående bak meg og jeg begynte å forstå at hesten kanskje tross alt hadde kontroll. Og det visste seg etterhvert at han antagligvis hadde det, men at den bare hadde gjort ting på sin egen måte for vi kom innpå den samme veien som dem andre etterhvert. Etter det var resten av turen piece og cake, hvis du ser bortifra alt adrealinet og at jeg satt å skalv selv lenge etter jeg gikk av.

Ved fossen satt vi å slappet av litt, men egentlig klarte jeg verken det eller å gjøre noe annet før jeg var trygt nede. For jeg hadde jo enda en tur med hesten igjen. Og denne gangen var det nedover...
Veel, jeg tror den litt spesielle utflukten på vei opp hadde knytt litt bånd mellom oss, for nedover begynte jeg å stole på han. Vi snakket sammen på engelsk, norsk, spansk, tysk, fransk og det jeg kunne et par skrytende ord på bare slik at jeg skulle være sikker på at hesten følte vi kunne stole på hverandre. Da hesten min nok en gang etter en stund fant en annen vei var jeg faktisk ikke like redd. Vi snakket rolig sammen hele veien, og på mange måter tror jeg vi er litt like jeg og hesten. Begge har litt behov for litt alenetid. Her varte det faktisk en stund at det bare var oss to og ingen andre i øyesyn. Etter hvert dukket et enslig esel opp, og hvis du trodde det var harmløst og kjedelig å kappkjøre med et esel, så har du nok ikke prøvd. Først red vi forbi eselet (husk at stien er smaaaal), så satt eselet opp farten bak oss og red forbi, så så hesten min en sidevei og satte opp farten inn på den slik at da vi kom inn på samme sti igjen var han først.
Heldigvis var det en hestejente i nærheten som så hvordan dette kunne utvikle seg og tok seg av eselet slik at vi kunne ri videre i litt mer avslappede forhold. Vi klarte det og da vi kom ned hesten og meg, klarte heldigvis hesten og gå til riktig plass og stoppe av seg selv. * Flinke hesten!

I ettertid er jeg glad jeg grep sjansen for jeg tror jeg aldri får sjansen til å ri på en så uforsvarlig måte igjen. (Selv de som hadde ridd en del fra før syntes dette var skummelt.)

Så fikk vi middag på en resturant og dermed bar det tilbake til båten. Nå hadde det imidlertidig begynt å hølregne og lyne og torne, og de som kjenner meg godt vet at jeg har sagt at jeg nekter å ta båt mens det tordner. Men hvilke valgmuligheter har du under slike forhold? Å bli stuck på en liten meksikansk øy alene med skumle hester? Neidu, jeg måtte nok bare følge dem andre. På båten tilbake hadde vi håpet å sole oss, men det gikk ikke yten sol og med masse regn. Istedet satt vi oss under tak og observerte alt det merkelige som foregikk rundt oss:

* Gamle menn fant en stang de likte godt å danse med
* En mann hadde tatt med seg skilpadden sin på tur, så den krøp rundt på gulvet
* Stolene holdt på å tippe
* Folk klarte knapt å gå på grunn av bølgene men likevel både bærte og helte de nedpå av drinker (teguilla sunrisen vi fikk der var ekstremt god)
* Noen dunket i taket for å få vekk litt vann, og dermed kom det en hel haug med sommerfugler:)
* Under dekk danset en haug med gamle menn sexydance, og også de likte godt stengene.
* Stoler som av en eller annen merkelig grunn hang i taket falt ned.
Veeel, på mange måter var det en annerledes båttur enn forventet. Men den var absulutt verdt det:-)