JUNGELTUR -aldri sur (men kanskje litt redd??)

På søndag hadde vi veldig lyst å gjøre noe sammen, men i et land med mange muligheter der det vanskelig å velge. Likevel ble det ikke fullt så vanskelig når vi fikk et tillbud rett ut av det blå. Natalie og Susann satt i resturanten under der vi bor og spiste og plutselig sto de på døra og sa at vi måtte ta på oss bukser (noe jeg bare har gått i en gang og det var da jeg kom) fordi vi skulle til jungelen. Det visste seg at huseieren vår hadde planer om å dra dit for å plante noen trær og lurte på om vi ville være med. Det er første gang jeg har sett så mange av oss klare å bli ferdig på kun 5 minutter.

Her sitter jeg bak på lasteplanet og spiser frokost. (Holdt på å lage omelett da de andre kom men rakk ikke spise den. Heldigvis hadde jeg en plastkopp jeg kunne putte den i:-p)

Janne, meg og nivøen til huseieren satt sammen der mens de andre satt i bilen. Det var hyggelig hvis man ser bort i fra at han fikk meg til å angre mer og mer på at jeg ble med. Han fortalte om alt fra slanger til jaguarer, men prøvde betrygge oss med at de hadde pakket med gift:-s Der og da begynte det gå opp for meg at vi var blitt med ikke bare en fremmed mann, men 3.. Og ikke bare rundt hjørnet men inn i JUNGELEN...:-s

Da vi hadde kjørt et stykke kom vi ikke lenger og begynte å gå. Noen av oss hjalp til med å bære noe, og jeg følte meg mye tryggere akkurat i dette øyeblikket.

Vi måtte krysse mye elver, og disse mannfolkene gjorde alt de kunne for å gjøre det lettere for oss. De la frem steiner, og rakte frem hendene støtt og stadig for at vi skulle klare å hoppe over. De kuttet også av greiner som var i veien for oss. Jeg tror dette er noe av grunnen til at turen som var spådd til å vare en halvtime inn, tok over 1 og en halv time istedet. De kom seg lett forbi alle hindringene men brukte så mye tid for å gjøre det enklest mulig for oss. Likevel kom det til en punkt der hoppingen ble for slitsomt, og tilslutt gikk jeg bare rett over istedet. Med sko og alt.. Da lo de av meg. Tror ikke de syntes jeg var så spretten. Håndvesken min kommenterte de også, og jeg fikk et inntrykk av at det ikke er så vanlig å ha med seg inn i jungelen.

Her brukte vi tau. Det sto en på hver side å holdt tauet slik at de som gikk over kunne holde seg i det. Jeg sto og holdt for de andre, og da alle var kommet over var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Mennene sa jeg bare skulle gå, så der gikk jeg da med et løst tau i hånden og lurte på om det hadde noen funksjon i det hele tatt:-p

Istarten var jeg veldig redd for å ta på ting, greiner var giftige, det var dyr på det meste, og for å tørke meg i ansiktet brukte jeg innsiden av singleten fordi alt annet var dekket av myggmiddel. Etter langt og lenge ble jeg imidlertidig så sliten at jeg ikke lenger orket være så prippen. Og jeg lever faktisk enda!

På stedet der vi skulle plante trærene var det en litt åpen plass. Disse mennene vi var med ønsket å gjøre denne delen om til en miljøpark (eller noe sånt), med vei opp for eks med atg eller hest. I miljø-parken skulle det bli tilrettelagt med tillbud for både små og store. Husker dessverre ikke konkret hva det var, men det var jo facinerende siden det var langt ute i skogen.

Vi fikk skrive navnene våre på trærene vi planten og når de blir større skal de feste på en metallplate med våre navn på. Så nå må vi jo tilbake til Mexico:-D

Vi møtte ikke så mange dyr. Masse smådyr såklart, Papegøyer, store skumle ville kuer, og igjen alt for mange smådyr... Ellers så vi både limetrær og kaffetrær. Det var fasinerende:-)

Så konklusjonen er: Det lønner seg å bli med fremmede menn.. Spesielt inn i jungelen:-p