I går rundt klokken 12 på kvelden lokal tid kom jeg frem. Altså 7 på morningen i Norge. Da har jeg altså vært på reisefor siden klokka 4 om morningen før, altså 27 timer!!!
På flyet fra Paris fikk alle egen tvskjerm med masse filmer og musikk, men tro det eller ei brukte jeg mesteparten av den 13 timer lange flyturen til å snakke med en mexicansk dame ved siden av meg, og se på kartet på den elektroniske skjermen min. Jeg er litt stolt over den turen for hun damen kunne ikke engelsk så vi måtte ta det på spansk. Men med god hjelp av lommeordboken min og frigjøring fra gramatikkens regler klarte vi kommunisere på et viss.
I Mexico city måtte jeg gjennom immigransjons kontroll. Det var skummelt. Masse vakter, politi, narkotikahunder osv. Med andre ord akkurat som grensevakten som går på tv. Men det gikk på et viss og etter å ha kjøpt meg en stor eventyrbok på spansk kom endelig tiden for den siste flyturen min. Dette visste seg å være det minste flyet jeg noen gang har kjørt med, og jeg fikk ikke engang ta med meg håndbagasjen inn på grunn av mangel på plass:-S Etter å endelig ha overbevist meg selv om at dette kom til å gå bra begynte vi å hoppe og riste og det kjentes ut som flyet plutselog bare falt et par meter. Eneste medisin var å prøve å sove og det klart jeg heldigvis en halvtimes tid før vi var fremme. Jeg må legge til at jeg var litt bekymret for været i Mexico city i og med at det var masse regn og ikke mye varmere enn hjemme, men i Puerto Vallarta var det helt annerledes. Palmer, en kjempe tempratur, og jada noe regn. Jeg ble hentet og satt på en hatt og et flagg som jeg fikk vite har noe med nasjonaldagen som snart skal være her:-D SÅ koslig...!!! Så kjørte vi dit vi skulle bo der de andre ventet med kjempe god mat, og masse informasjon om alt de hadde gjort:-D
De klarte også legge til å veien hit at ene broen mellom byen og her raste sammen for noen dager, slik at det ikke var mulig å komme seg til å fra. Takk heldigvis for at de ikke sa det før jeg kom.
Men nå må jeg gå for nå skal jeg på stranden:-D
På flyet fra Paris fikk alle egen tvskjerm med masse filmer og musikk, men tro det eller ei brukte jeg mesteparten av den 13 timer lange flyturen til å snakke med en mexicansk dame ved siden av meg, og se på kartet på den elektroniske skjermen min. Jeg er litt stolt over den turen for hun damen kunne ikke engelsk så vi måtte ta det på spansk. Men med god hjelp av lommeordboken min og frigjøring fra gramatikkens regler klarte vi kommunisere på et viss.
I Mexico city måtte jeg gjennom immigransjons kontroll. Det var skummelt. Masse vakter, politi, narkotikahunder osv. Med andre ord akkurat som grensevakten som går på tv. Men det gikk på et viss og etter å ha kjøpt meg en stor eventyrbok på spansk kom endelig tiden for den siste flyturen min. Dette visste seg å være det minste flyet jeg noen gang har kjørt med, og jeg fikk ikke engang ta med meg håndbagasjen inn på grunn av mangel på plass:-S Etter å endelig ha overbevist meg selv om at dette kom til å gå bra begynte vi å hoppe og riste og det kjentes ut som flyet plutselog bare falt et par meter. Eneste medisin var å prøve å sove og det klart jeg heldigvis en halvtimes tid før vi var fremme. Jeg må legge til at jeg var litt bekymret for været i Mexico city i og med at det var masse regn og ikke mye varmere enn hjemme, men i Puerto Vallarta var det helt annerledes. Palmer, en kjempe tempratur, og jada noe regn. Jeg ble hentet og satt på en hatt og et flagg som jeg fikk vite har noe med nasjonaldagen som snart skal være her:-D SÅ koslig...!!! Så kjørte vi dit vi skulle bo der de andre ventet med kjempe god mat, og masse informasjon om alt de hadde gjort:-D
De klarte også legge til å veien hit at ene broen mellom byen og her raste sammen for noen dager, slik at det ikke var mulig å komme seg til å fra. Takk heldigvis for at de ikke sa det før jeg kom.
Da jeg hørte om broen så jeg for meg en falleferdig skrøplig bro, men dette er altså broen. Ser du godt etter kan du se at det mangler en del på midten:-s Og under er det krokodiller. På grunn av unormalt mye regn er det mange broer som har rast sammen og blitt stengt så i en periode kunne man ikke komme seg verken den enne eller andre veien.
Mens jeg sto på verandaen utenfor leiligheten i sted kom det plutselig et kjempe smell og litt av "taket/rekkverket" på nabohuset falt ned. Men ellers føler jeg meg trygg:-s:-s:-s
Men nå må jeg gå for nå skal jeg på stranden:-D
1 kommentar:
Oi, så skummelt med så lite fly! =S Då hadde eg blitt redd... men godt å høre at du e vel fremme! =D
Legg inn en kommentar