Byn i Puerto Vallarta

I går var jeg flink å lese og organisere litt ting i forhold til oppgaven, så tok jeg meg en velfortjent tur på stranden. Jeg lå på vannet i flere timer på en luftmadrass og det var kjempe deilig....

Så dro jeg med buss til butikken. Alene...

Tiltross for at jeg føler meg veldig selvstendig møtte jeg på flere utfordringer på min vei.

1: Hvor var egentlig busstoppet? (jeg visste jo sånn ca men det er ikke noe merke så du må bare få bussen til å stoppe)

2: Dermed, hvor går jeg av bussen?

3: Hvor går jeg over veien? (Fotgjengerfeltet sies å være der flest blir drept)

4: Hva trykker jeg på for at pengene skal komme ut av minibanken?

5: Hvordan finner du noe som gir volum til håret på spansk?

6: Hvor går jeg av bussen? (de andre sa noe med når bussen kjører opp en bakke eller ned en bakke eller noe. jeg gjorde noe sånt men ikke det helt riktige.)

Ellers gikk handleturen veldig fint:-)

Så dro noen av oss til Puerto Vallarta for å gå ut å spise. Det var så fint der. Skikkelig syden følelse....!!!! Fint her også, men der var det mennesker og butikken og mange forskjellige spisesteder, merket plutselig hvor øde vi egentlig bor:-p

Vi spiste på en italiensk resturant med kjempe god mat:-)

I blant begynte lysene å blinke, det kom morro musikk og

kelnerne tok på seg rare hatter og masjerte mens de slo på gryter.

Så kom de andre og vi gikk vi ut på et salsasted der Eline og Hedda imponerte med litt salsadansing!


Så dro vi til et sted de andre hadde vært før. Plutselig begynte en kelner å gå rundt å blåse i fløyte. Susan betalte henne penger dermed:
ga hun meg to shoots, rufset meg i håret



tok på puppene mine og slo meg på rumpa.



Ikke spørr, jeg skjønte ikke helt hvorfor selv:-p

Vi hadde det veldig morsomt og danset mye, men da vi satt i taxien merket jeg at det var godt å dra hjem igjen. For denne gang..:-p 200 kr brukte jeg for taxi, mat, drikke, buss og alt. Det er ikke dårlig..

Søramerikanere er forresten veldig facinerende. De er så høflige og gjør alt for at du skal trives, men noen ganger kan det føles litt mye ut. Som da den ene dørvakten spurte Eline om hun var fra himmelen, eller han som sa: "anywhere you want, I take you". Hva han mente med det velger jeg å ikke tenke så mye på:-p Nei, vi koste oss mye alle sammen tror jeg.

Og mamma: jeg var veldig flink! Vi ble tilbudt gratis drikke og jeg tok bare imot når det kom direkte fra kelnerne. Noen gutter tilbø oss shoots og vi sa ja, men da vi så at det kom fra en åpen flaske de hadde på bordet sa vi nei. Er du stolt nå?